Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Konsumprisindeksen er den indeksen som oftest brukes som mål for prisnivået i Norge. Hver måned offentliggjøres tallet for konsumprisindeksen. For desember 1991 var indekstallet 241,1 mot 234,4 i desember 1990.
Prisstigningen for perioden desember 1990 - 1991 var dermed:
Inflasjonen (prisstigningen) var altså 2,9% i 1991, mens indeksen steg med 6,9 poeng.
Konsumprisindeksen måler prisutviklingen på forbruksvarer- og tjenester som inngår i norske husholdningers daglige forbruk. Konsumprisindeksen tar utgangspunkt i 800 «representantvarer», dvs. de 800 vanligste varene og tjenestene som inngår i norske husholdninger.
Ved å gjennomføre månedlige forbruksundersøkelser som kartlegger variasjonen i:
a) Prisen på hver av disse 800 representantvarene
b) Hvor stor del av husholdningsbudsjettet hver av disse varene legger beslag på
er det mulig å regne ut økning og nedgang i husholdningenes kjøpekraft.
Hvor mye hver enkelt vare eller tjeneste skal telle i indeksen avgjøres av vekttall. Som vekttall i den norske konsumprisindeksen brukes varens budsjettandel, dvs. hvor stor del av husholdningsbudsjettet hver av representantvarene legger beslag på.
Vet vi f.eks. at gjennomsnittshusholdningen i Norge forbruker Kr. 170.000.- i året, og at Kr. 25.840 går til kjøp av matvarer, er det mulig å regne ut matvareutgiftenes andel av det totale forbruket slik:
Ved å regne ut representantvarenes budsjettandel er vi sikret at varer som veier mye i husholdningsbudsjettet også teller tungt i konsumprisindeksen.
Konsumprisindeksen inneholder ni hovedgrupper, og for hver enkelt gruppe beregner man en egen indeks. De ni hovedgruppene er:
1. Matvarer
2. Klær og skotøy
3. Møbler og husholdningsartikler
4. Helsepleie
5. Fritid og utdanning
6. Bolig, lys og brensel
7. Reiser og transport
8. Drikkevarer og tobakk
9. Andre varer og tjenester