I perioden etter århundreskiftet ble vitenskapen, dvs. naturvitenskapen, sett på som et at de viktigste virkemidlene for å modernisere samfunnet. Kilden til fornyelsen eller innovasjonen kom til å ligge i kontakten mellom grunnforskningen og den anvendte og produksjonsnære forskning i industrien. Denne perioden som strekker seg fra 1875, ble ofte kalt «den annen industrielle revolusjon».

Det var her snakk to forskjellige syn, og uenigheten gikk først og fremst ut på hvordan forskningen og produktutviklingen skulle foregå. Enkelte forsvarte det som mange kaller «den lineære modellen», mens andre hevdet at det var den produksjonsnære forskningen i industrien som gav best resultater.