En rekke sammenfallende omstendigheter gjorde at forholdene i 1840 - årene lå usedvanlig godt til rette for økonomisk utvikling. Det var imidlertid ikke noe markeds sug eller etterspørselspress som drev utviklingen fremover. Tvert imot, det var de dynamiske faktorene på tilbudssiden som drev utviklingen ut av krisen. Det var produksjonen som viste at det fantes hva vi kan kalle selvforsterkende, kapitalistiske mekanismer i Norge. Synkende lønnsomhet i tradisjonell produksjon gjorde det fristende å prøve seg på områder der man iallfall kunne skimte teknologiske muligheter for en lys fremtid.

Den økonomiske struktur som ble utviklet i Norge i løpet av 1800 - tallet, har vist seg svært godt egnet til den type produksjon vi finner i den første industrialiseringsfase. Man fikk et teknologisk miljø og en verkstedindustri som var velegnet til å modernisere sagbruksindustrien, betjene sliperifabrikkene og bygge om flåten til damp. Norge sto imidlertid svakere når det gjaldt å utnytte den moderne, mer vitenskapsbaserte teknologi som hørte den nye teknologiske paradigme til. Man fikk også et system for kapital akkumulasjon og kredittformidling og generelt en infrastruktur som var svært godt tilpasset de mindre enhetene og de lokale kooperasjonene, men som kom til kort når det gjaldt de store enheter. Norge fikk derfor et sterkt småborgerskap, med en industristruktur der de små og mellomstore bedriftene kom til å dominere. Det vokste aldri frem noe sterkt storborgerskap slik som i de land som ble industriledende.

De forhold jeg har sett på her, er alle viktige faktorer i veien fra å være et føreindustrielt samfunn til å bli et utviklende land. Disse faktorene kan sammenfattes i følgende punkter:

* Høykonjunkturer etter Napoleonskrigen

* Produktivitetsøkning i jordbruket

* Eksportledende vekst

* Befolkningsvekst som skapte økt etterspørsel og billig arbeidskraft

* Utvandring til Amerika som løste problemene med befolkningsveksten.

* Den industrielle revolusjonen i England, med den påfølgende importen av teknisk personell og produksjonsutstyr.

* Vi fikk utviklet en kompetent verkstedindustri

* Økonomisk hjelp fra England.

* Nytt pengesystem, og fremvekst av bankvesenet.

* Statlig stimulanse, og en klok avveining av private og offentlige virkemidler.

* En ekspansiv politikk.

* Utbygning av infrastrukturen (F.eks. jernbanen).