Sagbruksindustrien valgte som tidligere nevnt å flytte virksomheten sin stadig lengre østover på grunn av den stadig synkende kvaliteten og kvantiteten på råstoffet i Norge. I første omgang valgte næringen å ekspandere over Christianiaforden til Fredrikstad. Fredrikstad ble valgt fordi byen lå i nærheten av de store svenske skogene, samtidig som byen hadde havnekapasitet.

Etter hvert begynte den norske trevareindustrien også å etablere seg i Sverige, Finland og i Russland. Disse forbindelsene ble imidlertid brutt av den 1. verdenskrig. Siden de norske entreprenørene i tillegg valgte å benytte seg av norskprodusert produksjonsutstyr skapte trelastnæringen også betydelig vekst i verkstedsindustriens eksport gjennom sin vei østover.