I 1842 ble også det engelske forbudet mot eksport av maskiner opphevet. England ble nå «The Workshop of the world», og det ble mulig for Norge å ta del i den industrielle revolusjonen som hadde funnet sted i England, ved å importere det produksjonsutstyret vi trengte.

Importen av mekanisk produksjonsutstyr medførte at vi fikk en stor fremvekst av mekaniske verksteder. Dette fordi det i markedet utviklet seg et servicebehov i de ulike næringene for å få reparert de nye mekaniske maskinene de hadde gått til anskaffelse av.

Det faktum at Norge i løpet av perioden 1840 - 1860 fikk utviklet en sterk verkstedindustri har uten tvil hvert en viktig faktor i den økonomiske utvikling i Norge. Dette fordi en velutviklet verkstedindustri er en forutsetning for at det skal være mulig å finne tekniske løsninger på de problemene som dukker opp i industrien. Men verkstedindustrien i Norge var ikke bare en problemløser. I perioden etter 1850 var verkstedsindustrien i seg seg selv en dynamisk kraft som bidro til teknisk utvikling og nye realinvesteringer i industrien. På 1860 tallet begynte verkstedsindustrien selv å produsere de maskinene næringslivet i Norge trengte. At Norge ble i stand til å produsere sine egne kapitalvarer resulterte nødvendigvis i at maskinimporten sank, men også i at vi fikk en mer dynamisk utvikling i industrien. På relativt kort tid fikk vi en enorm effektivisering av produksjonen gjennom bruk av ny teknologi og nye produksjonsprosesser i industrien og jordbruket. Gjennom sine tekniske fremskritt skapte de i tillegg grobunn for nye, lønnsomme næringer. Prøver vi å summere disse faktorene, kan vi si at verkstedindustrien i denne perioden bidro til å:

* Øke sysselsettingen

* Øke produksjonen (Nye produksjonsprosesser, ny tekonologi, nye næringer)

* Økt verdiskapning

* Økt konkurransekraft

* Økt velferd

* Skape grunnlag for fremtidig vekst.