Fritz Hodnes sin teorien om den eksportledende vekst er utviklet for å prøve å forklare hva den økonomiske veksten i Norge skyldes.

Hodnes mener at den økonomiske utviklingen på 1800 - tallet og frem til i dag er bestemt av ytre faktorer, nemlig etterspørsel på eksportmarkedene. Hodne mener m.a.o. at utenriksøkonomien har hatt en strategisk betydning for den økonomiske utviklingen i Norge. Han viser til det uomtvistelige faktum at alle våre gamle eksportnæringer (fiskeeksport, trelasteksport og skipsfart) hadde usedvanlige gode konjunkturer i perioden etter krisen som fulgte napoleonskrigene, og frem til den «store depresjonen» i slutten av 1870 - årene, altså i den mest sentrale perioden for den økonomiske utviklingen i Norge.

I 1840 kom de første tekstilfabrikkene, de første moderne mekaniske verksteder, den første private forretningsbanken og jernbanen bygges. Vi sier derfor ofte at 1840 markerer starten på det nye samfunnet i Norge, som var bygd på ny teknologi og en ny sosial struktur.

I perioden 1830 - 1870 har vi i tillegg en enorm vekst i eksportnæringene:

                            * Trelast

                            * Fiskeeksport

                            * Skipsfart

Fiskeeksporten kom seg raskt etter napoleonskrigen, først og fremst på grunn av kombinasjonen, godt innsig av tosk og sild og stigende priser på det europeiske markedet.

Trelasteksporten ble hardt rammet av krisen etter napoleonskrigene. Fra 1830 - årene er det imidlertid en markert vekst. På grunn av den engelske trelasttollen gikk eksporten først og fremst til Frankrike. I 1851 blir denne tollen fjernet, noe som betydde at eksporten ble ytterligere stimulert. I 25 - årene fra 1841 til 1866 fant det sted en fordobling av fiskeeksporten og trelasteksporten samlet. Ved utgangen av perioden sto de for omtrent 12 % av nasjonalinntekten. Trevareindustriens største vekst var imidlertid i perioden etter 1860, noe som skyldes at næringen gitt over fra å produsere trelast til tremasse.

Den næringen som imidlertid hadde den største eksportveksten i perioden rundt 1850 var skipsfarten. I perioden fra 1841 - 1866 økte handelsflåten med omkring 250 %.

I 1842 fikk vi en ny handelslov som fjernet mange av de gamle privilegiene. I tillegg fikk vi en ny tolltariff som var meget frihandelsvennlig, men som samtidig hadde en viss proteksjonisme når det gjaldt ferdigproduserte industrivarer. Dette for å verne om den norske produksjonen av ferdigproduserte industrivarer.