Selv om mye av initiativet i den økonomiske utviklingen ble overlatt til de private, spilte også det offentlige en aktiv rolle i utviklingen av det nye økonomiske systemet i Norge. Foruten å trekke opp retningslinjene til næringslivet, gikk de også aktivt inn i økonomien med tiltak som de mente gikk under sine tilretteleggingsforpliktelser.

F.eks. kan nevnes:

* Staten gikk aktivt inn for å etablere et fungerende kredittformidlingssystem («bankvesen») når markedet kom til kort.

* Staten opprettet hypotekbank for grunneiere

* Staten opprettet stipendordninger for unge teknikere som ville reise ut og lære seg tidens nye teknologi.

* Staten tok initiativ til å kjøpe inn det første dampskip til landet, bygge ut jernbanen og telefonnettet.

Norge hadde altså på 1800 - tallet et politisk regime som handlet langsiktig strategisk for å modernisere landet, og vi kan i ettertid slå fast at de hadde et usedvanlig godt grep om virkemidlene. Den løpende avveining mellom offentlig og private virkemidler har vist seg svært effektiv. Man oppnådde en gunstig balanse mellom konkurranse og samarbeid på lokalt så vel som på nasjonalt nivå. Sammenlignet med andre land er det imidlertid vanlig å hevde at Norge hadde en relativ liten statlig innblanding i økonomien. Noe som hang sammen med at Norge ikke hadde hatt noe føydalistisk system forut, slik som mange av de andre sentral-europeiske landene hadde hatt.