Av stor betydning for utviklingen av den økonomiske utviklingen var innføringen av et nytt pengesystem etter hyperinflasjonen under Napoleonskrigen. At Norge klarte å skape et stabilt pengesystem var en hjørnestein i det nye politiske regime som vokste frem på 1800 - tallet. Imidlertid tok opprydningsaksjonene etter Napoleonskrigen tid. Først i 1842 fikk Norge etablert et system med en fast pengeverdi knyttet til sølv. Da hadde man hatt en rykkevis deflasjon siden begynnelsen av 1820 - årene. Ved pengelovene i 1816 ble Norges Bank opprettet med monopol på seddelutstedelse. Hensikten med monopolet var å gi en garanti for seddelverdien.

Dette seddelmonopolet kom imidlertid til å føre til at norske kom til å ligge etter i utviklingen av private forretningsbanker. Dette førte til at staten og etter hvert kommunene måtte begynne å bygge ut en bankvesen i Norge, for at det private næringsliv, og da spesielt bøndene, skulle ha et kredittformidlingssystem som det var mulig å låne penger fra. At samfunnet har et effektivt kredittformidlingssystem en forutsetning for at det skal være mulig å utvikle samfunnet og skape økonomisk vekst. Svakheten med det Norske bankvesenet har helt siden opprettelsen imidlertid vært at de kun er dimensjonerte for lokale behov - for landbruk, handel og småindustri. De Norske bankene har alltid vært for små til at de har vært i stand til å formidle den kapitalen næringslivet trenger for at det har vært mulig å utvikle en storindustri og et finansborgerskap i Norge.

Helt frem til slutten av dette århundret var de eneste bankene i Norge de såkalte diskonteringskommisjonene til staten og noen enkeltstående sparebanker. Den statlig initierte hypotekbank ble opprettet i 1851.