Etter Napoleonskrigene sank dødeligheten i Norge drastisk, mens fødselsraten holdt seg oppe. Dette førte til en befolkningseksplosjon. I løpet av 50 år ble folketallet i Norge nesten fordoblet.

Hva nedgangen i dødeligheten skyldes er mange uenige i. Det som imidlertid er sikkert er at den store befolkningsveksten i seg selv var en viktig pressfaktor i de samfunnsendringene på 1800 - tallet. Det som er bemerkelsesmessig er at selv om befolkningsøkningen i denne perioden var stor, var veksten i jordbruket enda større.

Den store befolkningsveksten vi fikk i første halvdel av 1800 - tallet gjorde at vi fikk usedvanlig mange i arbeidsdyktig alder, og vi fikk dermed også overskudd i tilgangen på arbeidskraft. Økonomisk vil det si at det ble et overskudd på billig arbeidskraft, samtidig som vi hadde gode tider i økonomien. Denne blandingen av sterk økende etterspørsel på den ene siden og rikelig tilgang på bilig arbeidskraft på den andre, er økonomisk sett en usedvanlig gunstig kombinasjon.

De langsikte bivirkningene av den enorme befolkningsveksten, som førte til overskudd i arbeidskraft og arbeidsledighet, løste vi gjennom den storstilte utvandringen til Amerika. Bare Irland hadde en større relativ utvandring enn Norge. Spesielt hadde vi to store utvandringsbølger, en i 1860 - årene og en i 1880 - årene. Denne muligheten til å kunne utvandre til Amerika, var sikkerhetsventilen i det norske samfunnet på denne tiden. Takke være utvandringen kunne befolkningspresset vendes til en økonomisk fordel - også ut over 1840 - årene.