1800 - tallet kjennetegnes av at vi fikk en eksplosiv fremvekst av et nytt småborgerskap, ettersom storborgerskapet falt. Dette nye småborgerskapet var moralsk dydige og spilte en nøkkelrolle, sammen med embetsstanden, i utviklingen av det sivile samfunnet i Norge. Samvirket med embetsstanden som i stor utstrekning hadde hånd om staten og politikken og småborgerskapet som sto for de økonomiske handlingene, mener mange er den direkte årsaken til at utviklingen av et moderne samfunn i Norge begynte.

1800 - tallet representerer derfor også overgangen til et moderne kapitalistisk samfunn i Norge.

I løpet av 1800 - tallet fikk vi vår industrielle revolusjon i Norge. Dvs. at Norge i løpet av dette tidsrommet ble integrert i den utviklede del av verdensøkonomien. Fra å være et førindustrielt samfunn, preget av primærnæringer og selvforsyningshushold, ble vi et moderne industri-samfunn med økonomiske vekstmekanismer. Særlig sterk var den økonomiske veksten i perioden 1835 - 1875.

Hva den sterke økonomiske veksten på 1800 - tallet skyldes har opptatt mange. Vi har allerede sett på noen av årsakene. Under følger et knippe teorier og mulige årsakssammenhenger som kan forklare hvordan Norge tok spranget fra å være et førindustrielt samfunn til å bli et utviklet samfunn med sine egne innebygde vekstmekanismer. Eller sagt på en annen måte; hvordan Norge ble et industrikapitalistisk land ved at dynamikken i utviklingen skiftet fra etterspørselssiden til tilbudssiden, eller ved at markedspresset ble erstattet av et press fra teknologi og produksjonsideen.

I 1814 fikk Norge en ny, liberal grunnlov. Napoleonskrigene hadde ført til rystelser i de gamle samfunnsstrukturene. Forholdene lå derfor godt til rette for å skape noe nytt. Fydale elementer, slik som en sterk godseierklasse, fantes så godt som ikke i Norge. Oppløsningen fra Danmark skapte dessuten en åpen politisk situasjon. Man kom i det hele tatt nær til en situasjon der man kunne bygge den nye staten fra grunnen av. Det betydde at tidens nye, liberale ideer kunne få relativt sterkt gjennomslag. Bl.a. reagerte man sterkt mot den sammenblandingen av politikk og økonomisk virksomhet som privilegiesystemet hadde fremmet. Nå skulle det skilles klart mellom det private og den offentlige virksomheten.