Rolf Torstendahls stadieteori opererer med fire variabler:

Disse fire variabler er relatert til hverandre på fire forskjellige måter slik at det oppstår fire forskjellige organisasjonsmodeller for kapitalisme som opptrer i fire forskjellige stadier i den økonomiske utviklingen.

Stadie 1 - Klassisk industrikapitalisme

Det første stadiet kalles den klassiske industrikapitalisme. Den faller stort sett sammen med Freemans første fase, dvs. tidlig mekanisering, og er preget av spesialisering og en dominerende markedsøkonomi med liten klassekamp.

Stadie 2 - Organisert kapitalisme

Det andre stadiet kalles organisert kapitalisme, og dekker Freemans andre og tredje fase (dampkraft, jernbane, elektrisitet og tungindustri). Dette stadiet er preget av byråkratisering, finanskapitalens fremvekst, et sterkere samvirke mellom stat og næringsliv, samt en organisert klassekamp.

Stadie 3 - Partisipatorisk kapitalisme

Dette stadiet dekker stort sett Freemans periode for masseproduksjon av varige forbruksvarer. Forøvrig er dette stadiet karakterisert bl.a. ved en sterk voksende stat og av «klasse-kompromiss». Dvs. en vekst i lønninger og den alminnelig levestandard som er tilpasset den økonomiske vekst, slik at klassekampen dempes.

Stadie 4 - Korporativ kapitalisme

Torstendahls siste fase kalles «korporativ kapitalisme». Den vokste frem under krisen i 70 - årene og er preget av organisasjonenes strukturelle dominans. Det formelle politiske system skyves tilside, arbeidsløsheten øker og spenningene i systemet forsterkes.

Torstendahls modeller har klare strukturfunksjonalistiske trekk. Dvs. at han legger større vekt på å vise hvordan de forskjellige organisasjonsmåter fungerer, enn hvordan man får en overgang fra en organisasjonsform til en annen.