Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. En lignende tekonologideterministisk teori har Alfred Chadler Jr. utviklet. Teorien prøver å forklare den organisatoriske utviklingen ved hjelp av teknologi som den uavhengige variabelen. Dvs. at teknologien kan forklare den organisatoriske utviklingen.
Chadlers utviklingsteori prøver å forklare utviklingen ved å ta utgangspunkt i hvordan bedriftene utvikler seg. Teorien skisserer en utvikling i bedriftsstrukturen, fra spesialisering til integrering og videre til diversifisering.
Utviklingen starter med at det opprinnelige frie markedet, som preges av spesialisering i små entreprenørbedrifter stadig skyves mer til side, til fordel for stadig større bedrifter som integrerer de forskjellige delene av produksjonen. Denne integreringen er i utgangspunktet teknologisk bestemt. Den nye transport- og produksjonsteknologien gjør at storskala- produksjon blir mest lønnsomt. Diversifiseringen i neste fase drives frem av behov for kontroll ut over de krav teknologien stiller. Markedet skyves enda mer til side. Bedriftene fortsetter å vokse ved at stadig flere økonomiske funksjoner og andre samfunnsfunksjoner trekkes inn i bedriftsstrukturen. De store industrielle korporasjoner fremtrer på denne måten som det moderne samfunns sentrale organisatoriske enhet. Denne utviklingen er oppløsning av den gamle kapitalismens sammenknytning av leder- og eierfunksjoner. Den nye kapitalisme blir en «managerial capitalism».
Fremstillingen som er gitt her er preget av en utviklingsoptimisme. Dette fordi Chadler synes å mene at de store industrielle korporasjoner er egnet til å ivareta hensynet til såvel innovasjon som effektivitet og kontroll med marked og politikk.
Chadlers skjema er i ettertid blitt omdefinert av Lois Galambos og John Pratt, fra å være et utviklingsskjema til å bli et allment analyseskjema hvor de forskjellige organisasjons-typene blir knyttet til å ivareta forskjellige hensyn. Den lille entreprenørbedriften ses her på som særlig velegnet til innovasjon, den teknisk integrert bedrift som særlig effektiv, mens den store, diversifiserte industrielle korporasjon gir en bedre kontroll av både marked og politikk. Utviklingen trenger med andre ord ikke å gå i retning av stadig større bedrifter og stadig mindre markeder. Den kan gå i mange retninger.