Norge har hatt fast valutakurs som hovedmål i hele etterkrigstiden, men har praktisert forskjellige kurssystemer. I perioden 1944 - 1971 deltok vi i Bretton Woodssystemet. Dvs. at valutakursen var fast, men justerbar, og den ble bare endret etter politiske vedtak. Dette anså staten som viktig siden valutakursen er et virkemiddel for å oppnå balanse i utenriksøkonomien og full sysselsetting. I perioden 1972 - 1978 deltok Norge i det europeiske valutasamarbeidet som ble opprettet i april 1972 (slangesamarbeidet). Norge trakk seg ut av dette samarbeidet da det fikk en mer formell form i desember 1978, det såkalte European Monetary System (EMS).
Fra 1979 - 1990 knyttet vi kronen til et gjennomsnitt av valutaer hos våre viktigste handelspartere. I perioden 1982 - 1990 var det 14 valutaer som dannet den norske valutakurven. En valutakurve vil si at valutaen knyttes til et veiet gjennomsnitt (indeks) av utenlandske valutaer som er av betydning for landets utenriksøkonomi. Indeksformelen ble fra juli 1984 beregnet som et såkalt geometrisk gjennomsnitt uttrykt gjennom formelen:
hvor a1 + a2 + ........ + a14 = 1
Koeffisientene a1, a2 ..... a14 kalles vekter til de forskjellige valutaene, og skal gi uttrykk for valutaenes betydning for norsk økonomi. Disse vektene blir også kalt for konkurranseevnevekter. Ideen er at hvis indeksverdien gitt ved formelen over holdes konstant, så er også Norges konkurranseevne overfor utlandet uendret. Teorien er at vektene skal nøytralisere hverandre slik at effekten for den norske kursen blir tilnærmet null.
I oktober 1990 forlot Norge systemet med valutakurs og fastsatte kronens internasjonale verdi i forhold til en European Currency Unit (ECU). Hensikten med omleggingen var å signalisere at norske myndigheter la vekt på en stram politikk som understøttet lav vekst i priser og lønninger.
I desember 1992 ble den norske kronen gjort flytende etter omfattende valutauro innen EMS.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 