I den økonomiske politikken har myndighetene et sett av virkemidler som de kan benytte for å påvirke utviklingen i de ulike markedene i økonomien. De vanligste virkemidlene kan grupperes slik:

Stabiliseringspolitikk er tiltak som benyttes for å stabilisere utviklingen i de ulike hovedmarkedene i økonomien.

De viktigste virkemidlene er aktiv bruk av:

Finanspolitikk (vare og tjeneste markedet)

For å påvirke produksjonen av varer og tjenester i vare- og tjeneste markedene benytter man seg av en aktiv finanspolitikk.

Med finanspolitikk menes aktiv bruk av offentlige inntekter og utgifter til å påvirke den økonomiske utviklingen.

Penge- og kredittpolitikk

Penge- og kredittpolitikken har som oppgave å styre utviklingen på penge- og kredittmarkedet slik at landet for en lav inflasjon.

Valutapolitikken består av to deler:

1. Valg av valutasystem, dvs. systemer for fast eller flytende kurs. 
2. Regler for kapitalmobilitet.

Med fast valutakurs menes at valutakursen svinger ubetydelig i forhold til en annen valuta eller et gjennomsnitt av flere valutaer. Her garanterer sentralbanken at kursen holdes fast. Ved flytende kurs bestemmer valutakursen av markedets tilbud og etterspørsel etter denne valutaen.

Regler for kapitalmobilitet gjelder mndighetenes virkemidler for å begrense aktørenes muligheter til å kjøpe og selge finansstørrelser i utlandet.

Arbeidsmarkedspolitikk

Arbeidsmarkedspolitikken består av ulike tiltak som skal forbedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte. F.eks. gjennom økt opplæring og utdanning, bedre formidling o.l.

Stabiliseringspolitikk ved bruk av Modell 1

Keynes Modell 1 som er beskrevet senere kan brukes av myndighetene for å få til en effektiv stabiliseringspolitikk.

Hvis vi sier at nasjonalproduktet ved full sysselsetting = RF, kan vi komme følgende generelle utsagn for en lukket økonomi:

Virkemiddel:

Myndighetene kan øke G eller redusere T for å skape en ettersørselsøkning som bidrar til full sysselsetting.

Virkemiddel:

Myndighetene kan redusere G eller øke T for å inndra inflasjonsdrivende overskuddsetterspørsel.

Fordelingspolitikk er tiltak for å påvirke fordelingen av produksjon og inntekt mellom grupper, næringer og regioner.

Eksempler fordelingspolitiske tiltak på de ulike markedene er:

Allokeringspolitikk er tiltak for å oppnå en effektiv tildeling av samfunnets ressurser. Mye av tilbudssidepolitikken rettes inn mot å få til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Eksempler på allokeringspolitikk som tilpasses markedene er: