Når man skal analysere og sette opp mål for den økonomiske politikken er det vanlig å dele inn økonomien i fire markeder:

Vare- og tjenestemarkedet tar for seg tilbudet og etterspørselen etter varer og tjenester i økonomien. For å beskrive dette markedet benytter vi oss av realligningen. Realligningen for de ulike økonomiene er:

Penge- og kredittmarkedene består av en rekke delmarkeder vor kortsiktige og langsiktige finansstørrelser (obligasjoner, aksjer, bankinnskudd o.l.) kjøpes og selges.

Samspillet mellom finans- og realmarkedene er av sentral betydning for analysene av penge- og kredittmarkedene. Årsaken er at endringer i tilbud- eller etterspørselssiden i finansmarkedene vil påvirke rentenivået. Siden rentenivået spiller en viktig rolle for bedriftenes etterspørsel etter realkapital og husholdningenes kjøp av realkapital (f.eks. bolig) og varige forbruksgoder (f.eks. bil), vil økning eller en nedgang i rentenivået være avgjørende for hvor stor den økonomiske veksten og velferdsøkningen blir.

I valutamarkedet handles det med andre lands penger, dvs. det etterspørres og tilbys valuta. Valutakursen er den prisen som dannes i dette markedet.

Arbeidsmarkedet består av mange delmarkeder som etterspør og tilbyr arbeidskraft. Selv om arbeidsmarkedet er ulikt de andre markedene, bl.a. fordi lønningene i stor grad fastsettes i forhandlinger, kan situasjoner med høy eller lav arbeidsledighet påvirke lønnsutviklingen.