Ved beregning av nettorealinntekten ble varene og tjenestene verdsatt ved å bruke markedsprisene, dvs. de prisene husholdningene betaler. Denne prisen viser imidlertid ikke den faktiske godtgjørelsen til produksjonsfaktorene. Dette fordi produsentene blir pålagt avgifter på omsetningen (f.eks. merverdiavgift), samtidig som enkelte bedrifter mottar subsidier.

Indirekte skatter (Ti)

Skatter og avgifter på produksjon og omsetning kalles indirekte skatter. Indirekte skatter og subsidier fører til at de prisene forbrukerne betaler (markedspris), er forskjellig fra produsentenes nettopriser. Produsentenes nettopriser kan beregnes slik:

Faktorinntekt

Faktorinntekten viser verdien av samfunnets produksjon verdsatt til produsentenes nettopriser.

Faktorinntekten legger grunnlaget for belønningen av produksjonsfaktorene arbeidskraft og realkapital; derav navnet faktorinntekt. Av overnevnte årsak er det vanlig å splitte opp faktorinntekten etter den innsatsen produksjonsfaktorene har bidratt med i produksjonen.

I praksis er det imidlertid vanskelig å finne tall for arbeidsinntekten og kapitalinntekten i nasjonalregnskapet. Årsaken er at vi ikke har oversikt over hvor stor del av de selvstendige næringsdrivendes inntekt som skyldes eierens egen arbeidsinnsats, og hvor mye som skyldes avkastining av realkapitalen. Det er vanlig å løse dette problemet ved å dele faktorinntekten opp i driftsresultat og lønnskostnader. Lønnskostnadene består av lønn og arbeidsgiveravgift, mens driftsresultatet er den delen av faktorinntekten som er igjen når lønnskostnadene er trukket fra. Driftsresultatet skal dekke renter, direkte skatter og evt. utbetaling av utbytte og inntekt til eier.

Driftsresultatet gir en indikasjon på en nærings lønnsomhet. Lavt driftsresultat i en næring betyr høye lønnskostnader i forhold til næringens faktorinntekt.

Vi har her vist hvordan faktorinntekten kan beregnes for et land, men egentlig  er begrepet mest interessant i næringsøkonomisk sammenheng. En nærings faktorinntekt viser hva denne næringen kan fordele til ansatte i form av lønn, til eierne som overskudd og til myndighetene i form av skatter. Skal man foreta en analyse av den næringsmessige inntektsfordelingen, er det altså faktorinntekten det begrepet som bør benyttes. Her vil endirngen i faktorinntekten over tid vise hvordan tiltak fra myndighetene som f.eks. subsidier og avgifter, virker inn på inntektsfordelingen mellom næringene.