For å beskrive sammenhengen mellom produksjon og inntekt, opptjening og anvendelse i en åpen økonomi, må vi trekke begrepene nettofinansinntekt, nettogave og stønader inn i resonnementene.
Norge har plassert en del penger i utlandet i form av bankinnskudd, obligasjoner og aksjer. Disse pengeplasseringene gir kapitalinntekter fra utlandet i form av renter og utbytte. På samme måte som Norge har plassert penger i utlandet, har andre land plassert penger i Norge.
Differansen mellom det Norge mottar av renter og utbytte fra utlandet og det Norge betaler til utlandet i renter og utbytte kalles nettofinansinntekter (R).
Renter og utbytte fra utlandet til Norge
- Renter og utbytte til utlandet fra Norge
= Nettofinansinntekter (R).
Alle land kan gi gaver og stønader til utlandet, eller de kan motta gaver og stønader fra utlandet (arv, utviklingshjelo o.l.). Differansen mellom disse inntektsoverføringene kalles nettostønader.
Gaver og stønader fra utlandet til Norge
- Gaver og stønader til utlandet fra Norge
= Nettostønader (V)
I stede for å skille mellom nettofinansinntekter og nettostønader, er det i nasjonalregnskapet vanlig å slå disse to begrepene sammen til ett begrep som kalles rente- og stønadsbalansen. Dette fordi begge begrepene tar for inntektsoverføringen til og fra utlandet. Rente- og stønadsbalansen symboliseres i nasjonalregnskapet slik: R + V
Nettofinansinntekter
+ Netto stønader
= Rente- og stønadsbalansen
Ved å legge til rente- og stønadsbalansen (R + V) til landets nettorealinntekt (R) finner vi landets disponible inntekt (Q).
Nettorealinntekt (R)
+ Nettofinansinntekter + (R)
+ Nettostønader + (V)
= Disponibel inntekt = (Q)
Disponibel inntekt kan også beregnes ved å legge sammen landets forbruk, nettorealinvesteringer og nettofinansinvesteringene.
Forbruk i privat og offentlig sektor (C)
+ Nettorealinvesteringer + (I)
+ Nettofinansinvesteringer + (I)
= Disponibel inntekt = (Q)
Siden landets disponible inntekt kun kan brukes til forbruk og sparing, er det mulig å finne landets disponible inntekt ved hjelp av følgende regneoperasjon:
Forbruk i privat og offentlig sektor (C + Co)
+ Landets sparing +(S)
= Disponibel inntekt =(Q)
En siste måte å beregne den disponible inntekten (Q) i en åpen økonomi er denne:
Q = C + I + G + D (Driftsbalansen)
Siden landets opptjente inntekter alltid vil være lik landets anvendelse av inntekten, kan vi sette opp følgende formel for en åpen økonomi:
Inntektsopptjening = Q = Inntektsandvendelse
R + R + V = Q = C + Co + S
Utviklingen av landets disponible inntekt vil bli bestemt av tre forhold:
1. Nasjonalproduktets og nettorealinntektens utvikling
2. Endringer i renter og utbytte, samt stønader til og fra utlandet
3. Endringer i bytteforholdet til utlandet
Et lands bytteforhold til utlandet defineres som forholdet mellom gjennomsnittlige priser på landets eksportvarer og gjennomsnittlige priser på landets importvarer.
En bedring i bytteforholdet betyr at landets eksportvarer i gjennomsnitt har steget mer i pris enn importvarene. En bedring i bytteforholdet betyr derfor at landet kan øke tilgangen av varer og tjenester uten å bruke mer arbeidskraft og realkapital.
For Norge har disponibel inntekt de senere årene vært lavere enn inntekten fra innenlandske verdiskapningen. Dette skyldes rente- og stønadsbalansen:
1. Negative nettofinansinntekter på grunn av nettogjeld i utlandet og dermed blir renter/utbytte til utlandet større enn renter/utbytte fra utlandet.
2. Stønader til utlandet utgjør betydlige summmer (F.eks. går 1% av BNP til u-hjelp)
I en åpen økonomi vil sparingen skje både i form av nettorealinvesteringer og ved nettofinansinvesteringer (i utlandet) i henholdsvis privat og offentlig sektor. For å finne samfunnets sparing i en åpen økonomi, kan vi derfor sette opp følgende regnestykke:
Nettorealinvesteringer (I)
+ Nettofinansinvesteringer (i utlandet) + (I)
= Landet samlede sparing = (S)
Så lenge et land har større nettorealinvesteringer enn sparing, blir resultatet opplåning i utlandet, dvs. negative nettofinansinvesteringer (Nettofinanskapitalen er lik fordringer minus gjeld, og nettofinansinvesteringer er lik endringer i nettofinanskapitalen).
For å angi sparenivået i et land benytter vi ofte sparerate. Med sparerate mener vi:
Spareraten har tradisjonelt ligget på et høyt nivå i Norge, da spesielt den offentlige spareraten. Spareraten i Norske husholdninger har imidlertid vært lav sammenlignet med andre land.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 