Blandingsøkonomiens tro på styring av totaløkonomien har krevd nye metodiske hjelpemidler for å klargjøre sammenhengen mellom tiltak og mål. I utviklingen av styringsmodeller på makroplan har Norge vært et foregangsland, og den norske politikken er sterkt inspirert av keynesiansk teori.
Vanligvis strekker den økonomiske planleggingen i en blandingsøkonomi seg over tre dimensjoner:

Til makroøkonomisk planlegging regnes både planlegging av statens egen virkomhet og planlegging fore hele økonomien. Dokumentene som redgjør for disse planene er;
* Statsbudsjettet
* Nasjonalbudsjettet
* Langtidsprogrammet
Hensikten med dokumentene er å:
- klargjøre virkemidlenes effekt på målsettingene (Mål/middel analyser)
- koordinere de ulike virkemidlene
- samordne de ulike interessegruppenes krav.
Statsbudsjettet
Statsbudsjettet blir framlagt for Stortinget hver høst for endelig vedtak. Her fastlegges anslag over statens inntekter og utgifter det kommende året. Gjennom statsbudsjetter forsøker man å påvirke stabiliteten, inntektsfordelingen og ressursbruken i samfunnet. Videre skal budsjettet gi fullmakter til statsadministrasjonen. Beløpene på utgiftssiden er vanligvis rammetall som ikke kan overskrides. I tillegg trekkes det opp rammer for utgiftssidens utvikling innen viktige områder for statens virksomhet. Utgiftenes fordeling på programområdet samles i et langtidsbudsjett for å gi sektorene signaler om bevilgningsrammene de nærmeste fire årene.
Statsbudsjettet er langt opp etter kontantprinsippet. Statens inntekter og utgifter tas med etter hvert som de medfører kontante inn- og utbetalinger i budsjettåret.
Nasjonalbudsjettet og langtidsprogrammet.
Nasjonalbudsjettet gir en beskrivelse av det kommende årets utvikling i norsk økonomi samt regjeringens økonomiske politikk i det neste året. Budsjettets hensikt er å presentere forventet utvikling for samlet produksjon, etterspørsel, utenriksøkonomi, pris- og inntektsutvikling samt hovedelementene i den økonomiske politikken. Modellene MODIS, MODAG og KVARTS er viktige hjelpemidler når Nasjonalbudsjettet skal planlegges. Siden 1946 har Nasjonalbudsjettet vært fremlagt for Stortinget sammen med Statsbudsjettet ved begynnelsen av høstseksjonen. Nasjonalbudsjettet fremmes som en stortingsmelding og gjøres derfor ikke til gjenstand for vedtak. Det revideres på vårparten året etter at det er fremlagt.
Langtidsprogrammet viser den planlagte langsiktige utviklingen for totaløkonomien. Langtidsprogrammet legges frem av den sittende regjering på vårparten foran hvert stortingsvalg. Langtidsprogrammet inneholder hovedtrekkene i den politikk som regjeringen ønsker å følge hvis den skal fortsette, samt anslag for utviklingen i totaløkonomien. I tillegg beskrives spesielle områder som helsesektoren, miljøvern og oljesektoren mer konkret.
Regional planlegging
Planlegging som skjer på fylkes- og kommunalt nivå, kalles regional planlegging. Denne delen av samfunnsplanleggingen omfatter i tillegg til inntekts/utgiftsanalyser på fylkes- og kommunalt nivå, også fysisk planleging eller arealplanlegging.