En annen form for markedssvikt er de eksterne virkningene av produksjon og forbruk. Med eksterne virkninger mener vi fordeler (inntekter) eller ulemper (kostnader) ved produksjon eller forbruk av et gode som den enkelte produsent, eller forbruker ikke blir belastet (hvis kostnad) eller godskrevet (hvis inntekt). Slike virkninger tar derfor den enkelte produsent eller forbruker ikke hensyn til i sin tilpasning av produksjon eller forbruk. Fordelene og ulempene er altså eksterne i forhold til markedssystemet. Vi skiller her mellom positive og negative virkninger, dvs. produskjons- og forbruksaktiviteter som gir fordeler eller ulemper for andre produsenter eller forbrukere.

Negative eksterne virkninger i produksjonen oppstår når en bedrift forurenser en fjord eller luften. Forurensing av vannet kan ødelegge fiskebestanden og den økologiske balansen i vannet, samt badelivet langs strendene. Luftforurensninger kan ødelegge osonlaget, skape drivhuseffekter og ødelegge hele den økologiske balansen i verden gjennom sur nedbør o.l.

Slike kostnader kan ofte ikke måles i kroner og ører, og blir ikke tatt hensyn til i produsentenes prissetting av varene eller tjenestene. De må staten som regel betale, og disse kostnadene må legges til produsentenes kostnader.

Men det finnes også en rekke positive eksterne virkninger som man oppnår som et resultat av produksjon og forbruk. F.eks. vil en vannkraftutbygning som regulerer vannstanden i elven hindre flom i distriktet.