Adam Smith blir ofte omtalt som markedsøkonomiens far. Hans teori om «den usynelige hånd» står sentralt i markedsøkonomisk tankegang. Den går ut på at hvis markedskreftene får råde fritt uten statlig innblanding, vil markedet vil regulere seg selv slik at tilbudet og etterspørselen alltid vil være i likevekt. Det vil skape optimal økonomisk vekt, og lavest mulige priser for forbrukerne mente Smith. I følge Smith er statens rolle i markedsøkonomien kun å bestemme rammebetingelsene markedskreftene skal operere innenfor.

I en ren markedsøkonomi kommuniserer aktørene kun gjennom prismekanismen. Gjennom prisene, og kun gjennom prisene, får produsentene informasjon om konsumentenes ønsker og konsumentene får informasjon om produsentenes produksjonsmuligheter. Det er grunn til å tro at dette er en effektiv måte å formidle informasjon på. I markeder hvor etterspørselen er større enn tilbudet, vil varens sjeldenhet presse prisene oppover. Dette er et signal til produsentene om at det lønner seg å øke produksjonen av denne varen. Da det er her de største profittmulighetene ligger.

Sentralt i markedsøkonomien står markedsføringen. I en markeds- eller blandingsøkonomi har markedsføringen en viktig funksjon fordi den frembringe fire nytteverdi i forhold til markedets etterspørsel og forventninger (behov og ønsker):

1. Form

Markedsføringen sørger for at det blir skapt varer og tjenester som har en form som forbrukerne etterspør. Dvs. at det blir produsert varer og tjenester som oppfyller de krav og spesifikasjoner markedet setter til utforming og funksjon.

2. Tid

Markedsføringen sørger for at varene og tjenesten er tilgjengelig når forbrukerne ønsker det.

3. Tilgjengelighet

Markedsføringen sørger for at varene og tjenestene blir tilgjengelig for forbrukerne får de ønsker det. Forbrukerne kan kjøpe varen eller tjenesten på det stedet de ønsker.

4. Eiendomsrett

Markedsføringen sørger for at det skjer en byttehandel hvor eiendomsretten for varen eller tjenesten blir overført. Forbrukerne overtar retten til å bruke produktet eller tjenesten ved å betale for det. I økonomier som har en markedsføringsfunksjon, blir penger brukt som byttemiddel for å overføre eiendomsretten for varen.

I en planøkonomi hvor staten eier alle produksjonsmidlene og ofte hele eller store deler av distribusjonsapparatet, forekommer ikke markedsføring slik vi kjenner den. Dette fordi det er staten og ikke markedskreftene som bestemmer utviklingen i samfunnet. Den eneste formen for markedsføring som forekommer i en planøkonomi er det vi kaller for «propaganda». I en planøkonomi har staten overtatt rollen med å oppfylle de fire oppgavene markedsføringen har ansvaret for i markedsøkonomien.

Markedsøkonomien har imidlertid en rekke svakheter som jeg skal komme tilbake til.