Monetaristisk politikk bygger på følgende forutsetninger:
* Fullkommen konkurranse
* Ingen statlig innblanding og forstyrringer i økonomien
* Pengepolitikken har ikke realøkonomiske virkninger på lang sikt
* Stabil pengepolitikk. Myndighetene bør ha et langsiktig mål for veksten i
pengemengden («Monetary rule»)
* En veldefinert pengemengde som lar seg styre
* Det eksisterer «naturlig arbeidsledighet på grunn av tregheter og
mistilpasninger på arbeidsmarkedet.
Monetaristiske politikk har fått navnet sitt på grunn av deres sterke tiltro til pengepolitikken. Deres syn kan i korthet beskrives slik:
«Pengepolitiske tiltak har kun kortsiktig virkning på den økonomiske aktiviteten. Pengepolitiske tiltak har ingen langsiktige realøkonomiske virkninger».
Monetarismene mener det er vanskelig å gripe inn og styre økonomien på kort sikt. Mens keynesianistene mener at det er mulig å føre en aktiv stabiliseringspolitikk, mener monetaristene at dette ikke er mulig av følgende årsaker:
1. Det er vanskelig å kjenne den nøyaktige virkningen av et tiltak
2. Selv om man kjenner virkningen, kan det by på problemer å stabilisere økonomien. Dette fordi det tar en viss tid før tiltakene begynner å virke og få noen effekt. Istedefor å stabilisere økonomien, kan tiltakene virke destabiliserende hvis man feilberegner utviklingen. Dette kalles ofte teorien om tidsforsinkelser. Teorien går ut på at offentlige tiltak ofte får en annen virkning enn tiltekenkt på grunn av tidsforsinkelser i den politiske beslutningsprosessen, både når det gjelder identifisering av et problem, beslutninger om et tiltak og virkningen av tiltakene. Når tiltakene endelig kan settes ut i livet kan markedet ha endre karakter igjen.
I stedet for keynesianernes tro på aktiv finanspolitikk og finstyring av økonomien, anbefaler monetaristene i stedet at det føres en stabil pengepolikk. De mener at en stabil vekst i pengemengden, samt en tilpasset utvikling i realøkonomien som måles i volumvekst i nasjonalproduktet er nødvendig for å unngå inflasjon. Den grunnleggende forskjellen mellom keynesiansk- og monitaristisk politikk er vist under.
Siden realveksten i økonomien var svak på 1980 -tallet, resulterte monetaristisk politikk i redusert produksjon og økt arbeidsledighet i de landene som praktiserte politikken.
Monetaristene forkaster keynesianernes anbefalninger om bruk av en ekspansiv finanspolitikk i nedgangstider av følgende årsak:
«Ekspansiv finanspolitikk over tid vil resultere i offentlig budsjettunderskudd. Statlige budsjettunderskudd som finansieres med innenlandske låneopptak vil presse rentenivået i været. Økt rente presser investeringene ned, og svekker etterspørselseffekten av økt offentlig etterspøsel».
Denne effekten blir av mange kalt for fortrengningseffekten: - «Økt offentlig aktivitet fortrenger private investeringer»
I tillegg til troen på markedsmekanismene og pengepolitikken, bygger monetarismen på forutsetningen om at pengemengden er et veldefinert begrep og at pengemengden lar seg styre. Dette har også vist seg vanskelig fordi de internasjonale kapitalmarkedene foretar enorme kapitalbevegelser mellom landene daglig. Dette gjør det vanskelig å styre pengemengden og valutakursene.
Monitaristene mener at det alltid vil være en naturlig arbeidsledighet på grunn av tregheter og dissonans på arbeidsmarkedet. Med naturlig arbeidsledighet menes den ledigheten som kan relateres til såkalt friksjons - eller struktruell ledighet i økonomien. Friksjonslediget skyldes f.eks. at ledige arbeidstakere finner ledige jobber først etter en viss søkeprosess. Strukturell ledighet skyldes at det er en forskjell mellom de kvalifikasjonene de arbeidsledige har og de kvalifikasjonene arbeidsgiverne krever til de ledige stillingene. Den naturlige arbeidsledigheten er også kalt likevektsarbeidsledighet. Dvs. det ledighetsnivået som gjør at lønnsveksten verken går opp eller ned.
I det siste tiåret har følgende hypotese fått stor utbredelse i makroøkonomisk litteratur:
«Hvis arbeidsledigheten er lavere enn et bestemt likevektsnivå, vil det utløse lønns- og prisstigning som gradvis bringer ledigheten opp til likevektsnivået igjen. Ulike tradisjoner og institusjoner er trolig medvirkende til at dette såkalte naturlige nivået kan være forskjellig fra land til land. Tiltak som endrer arbeidsmarkedets funksjonsmåte kan derfor påvirke det naturlige ledighetsnivået.» (NOU 1988:21 s. 102)
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 