Når det gjelder hva som bestemmer forbruket i et land, mente Keynes at den viktigste enkeltfaktoren var inntekten. Jo høyere inntekten var jo større ville også forbruket bli. Keynes påpekte imidlertid at konsumet ikke ville øke i takt med inntektsøkningen. Dette fordi noe av inntekten ville gå til sparing, skatter og kjøp av importerte varer. Hvor stor del av en inntektsøkning som ville bli brukt til økt forbruk, kalte Keynes for «den marginale konsumkvote». Hvis 60 øre av en inntektsøkning på 1 krone ble brukt til økt forbruk, sier vi derfor at den marginale konsumkvote er lik 0,6. Dette fordi 60 øre av hver krone i inntektsøkning vil gå med til økt forbruk.