Det som skilte Jevons, Menger, Walras og Gossen fra deres samtidsmenn, var at de ikke bare postulerte prinsippet av verdiminskningen av grensenytten, men også prøvde å bestemme forholdene som ville råde når en konsument er nyttemaksimerende. For å prøve å utvikle en bytteteori gikk Jevons og Walras så langt som til å etterforske relasjonen mellom nytte og etterspørsel. Gossen`s andre lov slår fast at man maksimerer nytte ved å bruke begrenset inntekt, slik at den siste enheten av penger brukt på hvilken som helst gode, gir den samme grensenytten som den forrige brukte enhet.

Hvis indivduelle konsumentbehov er den underliggende kraft som forklarer individenes etterspørsel og markedets totale etterspørsel, slik nyklassikerne hevder, er det nødvendig å vise sammenhengen mellom nytte funksjonen og etterspørselen.

Jevons brukte etterspørselfunksjonen i sine analyser, men klarte ikke å komme frem til sammenhengen mellom nytte og etterspørsel. Han kom frem til at hvis individ A som eier korn, og indivd B som eier biff skal handle med hverandre (bytte varer), vil de handle slik at deres grensenytte kommer i likevekt. Jevsjons hypotese kan oversettes til følgende ligning:

Individ A sin grensenytte av korn    =          Individ B sin grensenytte av korn

Individ A sin grensenytte av biff                             Individ B sin grensenytte av biff

Resultat:

Kvantum av biff byttet                             =          Prisen på korn

Kvantum av korn byttet                          =          Prisen på biff