Kategorier
Søk


Avangsert søk
Søk på Internett
Nyhetsbrev:

Meld deg på vårt nyhetsbrev, så holder du deg oppdatert om hva som skjer på våre sider.

Angi din e-post adresse:


Klikk her for å melde deg av!

Article Options
Dine favoritt artikler
Vis alle favorittene
Articles to Read
Dine siste leste artikler
Populære artikler
  1. SOFT-analyse
  2. Direkte- og indirekte kostnader
  3. Den linære kommunikasjonsmodellen
  4. Hvordan bli en "Super-selger" ?
  5. Standardavvik og varians
Ingen populære artikler funnet.
Populære forfattere
  1. Kjetil Sander
  2. JanHelge Maurtvedt
Ingen populære forfattere funnet.
 »  Home  »  Samfunnsøkonomi  »  Markedsøkonomiens historiske utvikling  »  Nyklassisk økonomi  »  Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?
By Kjetil Sander | Publisert  08/30/2004 | Nyklassisk økonomi | Unrated
Kjetil Sander
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 

View all articles by Kjetil Sander
Hvilken nytte har vi av inntekten (pengene)?

Et annet viktig spørsmål nyklassikerne var opptatt av, var om det var sammenheng mellom inntekten til folk, og deres opplevelse av produktets nytte.

 

GOSSEN`S 2. LOV

Gossen`s andre lov hevder at;

 

«konsumentene vil maksimere sin totalnytte ved å kjøpe slik at den siste enhet av penger, brukt på hvilket som helst gode, gir den samme marginalnytten som den sist brukte for et annet gode».

 

Gossens 2. lov slår fast at konsumentene vil bruke inntekten sin til å kjøpe produkter som gir den samme marginalnytten som tidligere kjøpte produkter. Nyklassikerne var enige i at alle ville prøve å optimalisere sin nytte av pengene (inntekten) sin. De var imidlertid ikke enige om det var mulig å foreta en mellomperson sammenligning av nytte.

 

Har personer i ulike inntektsklasser den sammen nytten av f.eks et produkt eller av å få en inntektsøkning på 100 kroner? Dette er et viktig spørsmål for å forstå massenes atferd og velferdsøkonomi, og her kom de i første omgang til forskjellige konklusjoner.

 

Jevons mente at et hvis man gav en person med høy inntekt ett lønnspålegg på 100 kroner, ville denne inntektsøkningen gi mindre grensenytte enn om det samme beløpet ble gitt til noen med lav inntekt. Han mente med andre ord at pengenes nytteverdi for oss minske med inntekten. Han mente at det var innlysende at en fattig person fant mer nytte i å få et ekstra brød å leve av i uka, enn om en multi milionær fikk et brød ekstra i uka. For å optimalisere samfunnsnytten av pengene burde man derfor ta fra de rike og gi til de fattige, slik at alle fikk lik inntekt. Dette ville gi den optimale nytten av samfunnsgodene (pengene og varene). Dette kalles for «Robin Hood»-prinsippet.

 

 

Men sett at vi nå forandrer våre antagelser. Det er ikke sikkert at de fattige har større grensenytte enn de rike. Man kan f.eks. ikke sammenligne tapet av en Rolls Royce med tapet av et brød. Følger man denne tanken vil den ideelle fordelingen av inntekt, dvs. det som maksimerer totalnytten for samfunnet, være å ta inntekt fra de fattige og gi den til de rike. Dette kaller vi det omvendte «Robin Hood» - prinsipp, og kan illustreres slik:

 

 

Som et resultat av disse to motstridene modellene kom man frem til at det er umulig å forklare nytten mellom personer med forskjellig inntekt.


How would you rate the quality of this article?
1 2 3 4 5
Poor Excellent

Godkjennelse:
Skriv inn sikkerhetskoden under:
imgRegenerate Image


Legg til en kommentar