Hvordan skal man måle et produkts nytteverdi? Det som gir en person høy nytte trenger nødvendigvis ikke å gi en annen like stor nytte. H. Gossen utviklet en teori om hvordan man objektivt kan måle de subjektive nyttebegrepene.
Denne teorien kalte han for kardinal nytteverdi. Nytte kan måles med absolutte tall. Kardinaltall (heltall).
Gossen skiller mellom produktets totale nytte (nytteverdien), og produktets grensenytte (Marginal nytten). Nytteverdien angir størrelsen på den totale nytten man får av et produkt, mens grensenytten viser hvordan nytteverdien øker eller minsker ved å øke konsumet (forbruket) med en enhet. Uansett om vi snakker om den totale nytteverdien eller bare om grensenytten, mente nyklassikerne at nytteverdien ville følge GOSSEN`S 1. LOV.
GOSSEN`S 1.LOV
Prinsippet om avtakende grensenytte. Jo mer vi konsumerer av en vare, jo mindre blir nytten/gleden av varen.
Gossen`s 1 lov kan best illustreres i et diagram. Uansett hvilke produkt man ønsker å måle nytteverdien av, vil nytteverdien (totalnytten) i prinsippet utvikle seg slik:
Som vi ser av illustrasjonen vil ethvert produkts nytteverdi i begynnelsen øke sterkt. Men før eller senere vil denne nytteverdien begynne å flate ut, for så å begynne å falle igjen. La oss si at produktet vi ønsker å måle nytten av, er øl. Den førte ølèn har vi stor nytte av, det samme kan vi si om den andre og tredje. Men etter hvert som vi blir mer og mer brisen vil nytteverdien avta, og når vi kommer over en visst stadium, f.eks. 20 halvliteren, vil nytten vi får av ølèn begynne å synke. Vi kommer alltid til et stadium hvor vi ikke lenger har noe glede/nytte av å konsumere (drikke) en halvliter til. Til det er vi blitt for full til.
Både Jevons og Menger, to av de store kyklassiske økonomene, trodde på gossens 1. lov - prinsippet om minkende marginalnytte.
Både Jevson, Menger og Walras antok, uten å granske resultatet, at alle personer hadde en mulighet til å lage en sammenligning av nytten de fikk handelsvarene de konsumerte og at de var i stand til å rangere dem etter hvilken nytteverdien de gav. Dette kalles ordinal nytteteori, og teorien går ut på at forbrukerne vil velge det produktet som gir dem størst nytteverdi. Denne teorien holdt de fast på selv om grensenytten av enda et glass øl ikke kan sammenlignes med grensenytten av enda et par sko. Nytten en person får av å konsumere enda en halvliter med øl avhenger helt og holdent av kvantum av øl konsumert, og er ikke avhengig av kvantumet av konsumert vin eller andre substitutt goder. Totalnyttefunksjonen er nytten mottatt fra konsum av alle goder.
Waleras utviklet en generell likevektsmodell som bygde på say`s lov. Waleras sin generelle likevektsmodell gikk ut på at alle markeder er forbundet med hverandre og at disse gjensidig påvirker hverandre. Waleras mente at «alt påvirker alt» i økonomien, og han var uenig med Marshalls partiell likevektsmodell. Waleras mente at forandring i tilbud eller etterspørsel på ett marked alltid ville påvirke tilbud og etterspørsel på en eller flere andre markeder. Steg f.eks. prisen på svinekjøtt, ville dette føre til en økning av etterspørselen etter oksekjøtt. Steg etterspørselen etter oksekjøtt, ville dette over tid føre til at prisene på oksekjøtt også steg. Det ville redusere etterspørselen etter oksekjøtt igjen og resultere i økt etterspørselen etter svinekjøtt.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon.