Nyklassikerne mente at bruksverdien, eller rettere sagt nytteverdien, bestemte produktets bytteverdi. For å forklare dette tok de et filosofisk utgangspunkt, basert som Jeremy Benthams «utilitarisme» - moralfilosofi.
Benthams moralfilosofi går ut på at individenes handlinger må vurderes ut i fra hvilke konsekvenser handlingene får. Han vurderer markedet med andre ord ut i fra et mikroperspektiv, og glemmer at mennesket først og fremst blir på-virket og styrt som et gruppemedlem (mackroperspektivet).
Bentham mener at menneskets handling blir bestemt av hvilke konsekvenser handlingen medførte. I de fleste valgsituasjoner vil vi som regel ha flere mulige løsninger å velge mellom. Disse vil vi vurdere opp mot hverandre og rangere etter hvor «gode» eller «dårlige» de er. Den løsningen vi mener er «best» velger vi.
Men hva er det som er «godt» og «dårlig». Hva er den «beste» løsningen ?
For å svare på dette spørsmålet viste nyklassikerne til en annen teori - HEDONISMEN.
For å forklare individenes atferd i økonomien, slo de i sammen disse to teoriene og lagde en ny som var en syntese av de to første. Denne teorien kalte de «utilitarismisk hedonisme».
«Utilitarisme»
+ «Hedonisme»
= Utilitarismisk hedonisme
Utilitarismisk hedonisme kan oppsumeres slik:
«Individet vurderer sine handlinger ut i fra hvilke konsekvenser de får. Handlinger er «gode» hvis de fremmer lyst, og reduserer smerte »
Sagt med andre ord. Vi kjøper produkter fordi produktene gir oss en nytte. De gir oss en behovstilfredstillelse. Benthams mål var; størst mulig lyst/lykke for flest mulig.
Article Series
This article is part 8 of a 13 part series. Other articles in this series are shown below:
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 
