Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Når det gjelder etterspørselen, prøvde Marshall å forklare etterspørselen ved å utvikle teorien om varenes priselastisistet (ep). Priselastisiteten er en teori som viser hvordan en prisforandring på 1% påvirker etterspørselen etter et produkt.
Definisjonen på priselastisitet er:
"Den relative mengdeendring dividert med den relative prisendring (ved uendelig små endringer i pris)"
Priselastisiteten regnes ut etter formelen:
Dersom prisen på en vare eller tjeneste synker med èn prosent, samtidig som den etterspurte mengden øker med f.eks. to prosent, sier vi at priselastisiteten er 2.
En priselastisitet på 2 betyr at den prosentvise enringingen i pris er mindre enn den prosentvise økningen i etterspørselen. Priselastisiteten viser med andre ord hvilken virkning en endring i prisen har på den solgte mengden.
Ved å regne ut priselastisitetskoeffisienten er det mulig å beregne to forhold; Etterspørselens styrke og retning.
Elastisitetens retning
I hvilken retning beveger etterspørselskurven seg ? Beveger etterspurt mengde og tilbudt pris seg i hver sin retning, f.eks. redusert prisen/økt mengde, blir elastisiteten negativ. Negativ elastisitet vil gi en fallende etterspørselskurve. Beveger prisen og mengden seg i samme retning er elastisiteten positiv. Det elastiske fortegnet, + eller -, blir imidlertid som regel sløyfet.
Elastisitetens styrke
Med elastistetens styrke mener vi hvor stor virkning en endring i pris vil gi. Gir en prisnedsettelse på 1% en omsetningsøkning på 10% sier vi at vi har en stor elastisitet. Sterk elastisitet betyr med andre ord at kun små variasjoner i prisen vil gi store utslag på etterspørselen etter varen. Motsatt virkning vil en svak elastisitet gi.
Når priselastisiteten skal beregnes er det vanlig å skille mellom tre former for elastisitet.
Om et produkt har en elastisk-, uelastisk- eller nøytralelastisk etterspørsel beregnes ved hjelp av tidligere nevnt formel. Svaret i ligningen angir hvilken elastisitet varen har.
ep > 1 i ligningen = elastisk etterspørsel
ep < 1 i ligningen = uelastisk etterspørsel
ep = 1 i ligningen = nøytralelastisk etterspørsel
Elastisk etterspørsel
Dersom en prisnedsettelse på èn prosent fører til en økning i markedets etterspørsel med mer enn èn prosent, sier vi at produktet har en elastisk etterspørsel.
«Den relative mengdeendringen er større enn den relative prisendringen»
I praksis betyr dette at en prisnedsettelse eller prisøkning på en elastisk vare vil få store konsekvenser for etterspørselen. Er etterspørselen elastisk vil en prisreduksjon føre til salgsinntektene øker mere enn det prisen blir resuseres med. Omvendt vil det være hvis prisen på en elastisk vare øker.
Uelastisk etterspørsel
Dersom en prisreduksjon på en vare har liten innvirkning på etterspurt mengde, sier vi at varen har en uelastisk etterspørsel.
«Den relative mengdeendringen er mindre enn den relative prisendringen»
Har en vare en uelastisk etterspørselskurve vil det ikke lønne seg å senke prisen, da dette vil gi reduserte salgsinntektene. Settes derimot prisen opp, vil dette gi bedriften økte inntekter. Dette fordi etterspørselssvikten vil være mindre enn prisøkningen.
Nøytralelastisk etterspørsel
Dersom en prisnedsettelse på en prosent fører til nøyaktig en prosent økning i etterspurt mengde, har produkte en nøytralelastisk etterspørsel. Her vil salgsinntektene ikke bli forandret hverken ved en prisnedsettelse eller prisnedsettelse. Dette fordi den relative forandringen i prisen vil være lik den relative forandringen i etterspørselen.
«Den relative mengdeendringen er lik enn den relative prisendringen»