Rundt 1871 -72 fikk vi et paradigmeskifte innen økonomien. Paradigmeskifte kalles for den marginalistiske revolusjon, og markerer fødselen for moderne mikroøkonomi.
«Nyklassikere» er en samlebetegnelse vi bruker for å betegne de økonomiske teoriene nye og fremtredende økonomer kom med 1870 - 1900. I motsetning til «klassikerne» var nyklassikerne opptatt av mikroøkonomiske problemstillinger. De studerte produsentene, konsumet og prisdannelsen i ulike markeder.
Walras (1830 - 1910) viste i sitt tankeskjema hvordan de enkelte delene av økonomien hang sammen via prisdannelsene på markedene. Et enkelt marked både påvirker og blir påvirket av utviklingen i andre markeder («alt påvirker alt»). Men så lenge prisene kunne justeres (varepriser, rente og arbeidslønn), antok Walras at tilpasningen i økonomien skjedde glatt og friksjonløst. Arbeidsledighet ville ikke eksistere over lengre tid.
For første gang ble matematikken viktig innenfor økonomien, noe som medførte at man tok i bruk nye metoder. Den viktigste av disse metodene er antagelig de marginale analysene, som er et verktøy for å treffe differensielle avgjørelser i markedet. Godkjenningen av de marginale analyser og full realisering av deres viktighet og innvirkning kom allikevel ikke over natten, men utviklet seg sakte i løpet av perioden 1870 -1900.
For å illustrere hva pradigmeskifte, fra klassisk til nyklassisk økonomi, besto i har jeg lagd følgende matrise:
Klassisk/marxistisk økonomiNyklassisk økonomi
Tok utgangspunkt i historiske sosiale klasser. For å klassenes atferd måtte man se på hvilken klasse de tilhørte., da deres adferd var klassebetinget.
Politisk økonomi. Man var opptattav inntektsfordelingen mellom sosiale klasser. Gav dynamiske konsekvenser.
Prøvde å utvikle en objektiv verditeori.
En teori om relative (langsiktige) priser. De utviklet en arbeidsverditeori. Det var produksjonen som bestemte de langsiktige prisene.
Produksjonsperspektiv. Forholdene i produksjonen bestemmer prisene.
Et macroperspektiv. Utviklet en macroøkonomi som var opptatt av dynamisk vekst og kriser.
Et økonomisk overskudds perspektiv (surplus). Et utbyttingsperspektiv.
I nyklassisk økonomi snakker vi ikke lenger om klasser, men om historiske individer som er opptatt av å maksimere nytten . De blir styrt av nytteprinsippet. De er egoistiske, og for å forstå dem må man derfor se på deres motiv og drivkrefter.
Opptatt av fordeling av knappe ressurser til gitte mål. Hvordan man skal kombinere ressursene for å nå ulike mål.
Lagde en subjektiv verditeori. Hvor målet var å vise at prisene ikke ble bestemt av objektive faktorer, men av subjektive verdier. Subjektiv nytte bestemmer de relative prisene.
Nyklassisk økonomi la til grunn et markedsperspektiv for å forklare prisene.
Et mikroperspektiv. Opptatt av prisdannelsen i markedet. De var ikke opptatt av vekst, men av et statisk likevektsprinsipp på frie markeder.
Alle produksjonsfaktorene får betalt etter hva de bidrar med.
Veksten av marginalanalyser i den nyklassiske tenkningen resulterte i man hovedsakelig fokuserte på mikroøkonomiske problemer, istedefor mackro- økonomiske problemer. Ved bruk av høyst abstrakte modeller av husholdninger og bedrifte, prøvde de å forklare hvordan husholdningene og bedriftene prøvde å maksimere profittmulighetene sine.
De viktigste nyklassiske økonomene var:
- W. S. Jevons
- Carl Menger
- Lèon Walras
- Jeremy Bentham
- Alfred Marshall
Article Series
This article is part 1 of a 13 part series. Other articles in this series are shown below:
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 
