Marx sin verditeori er et analytisk verktøy for å forstå de sammensatte funksjonene i markedsøkonomien.
Han mener at det foregår en enkel sirkulasjon av varer i markedet. Det foregikk en markedsbytte, hvor man «selger for å kjøpe». Bytteverdien av de varene som byttes vil alltid representere like store verdier.
Bytteverdi vare 1 = Bytteverdi vare 2
(10 Brød = 1 Skjorte)
Det er imidlertid uhensiktig for bakeren å gå til skredderen å kjøpe en skjorte, og betale han med 10 brød. Skreddern trenger ikke 10 brød, selv om verdien av brødene tilsvarer verdien av en skjorte. Det skredderen trenger er penger som han kan betale lønnen til svennen med. Bakeren må derfor først selge brødene sine til dem som trenger dem, og få betalt i form av penger som han kan betale skredderen med. Som vi ser har pengene i seg selv ingen verdi. Pengene er kun et sirkulasjonsmiddell. Pengene er kun et «bevis» på hvor stor arbeidsverdi 10 krone seddelen representerer. F.eks.;
Men hva er det som bestemmer at 1 brød = 1 krone ?
For å svare på dette spørsmålet tar Marx utgangspunkt i Ricardos arbeidsverditeori, og sier at den relative(langsiktige) brødprisen vil være avhengig av hvor mye arbeid som er lagt ned for å produsere dette brødet, og markedsverdien av dette arbeidet.
Verdien av arbeidet vil være avhengig av størrelsen på lønnen, og arbeidernes produktivitet. Siden arbeidernes arbeidskraft er en vare som man kjøpe og selge fritt, vil lønnen de får for sitt arbeid bli bestemt av tilbudet og etterspørselen. Han beregner forskjellen mellom den reelle og den nominelle lønn ut fra prisen på andre varer. I likhet med varer har enhver arbeidskraft en bruksverdi og en bytteverdi.
Arbeidskraftens bruksverdi ligger i arbeidernes evne til å skape verdier. Denne egenskapen vil være avhengig av arbeidernes fysiske forutsetninger, utdannelse og erfaringer. Bytteverdien er den lønnen kapitalisten er villig til å betale for arbeidskraftens bruksverdi. Arbeid er med andre ord en aktivitet, en prosess som ikke i seg selv har noen bytteverdi, men det kan skapes en bytteverdi gjennom arbeidet. Lønnsnivået vil imidlertid aldri bli større en «eksistens minimum», da høyere lønninger medfører redusert profittrate.
Reservearme av arbeidsledige som holder lønningene nede
Marx mener at det hele tiden vil være overflødig arbeidere som sørger for at lønningene ikke skyter i været, og som sørger for at fortjenesten er positiv. Denne reservearmen av arbeidsledige kan rekrutteres på to måter:
1. Direkte - Maskiner som overtar arbeidernes plasser.
2. Indirekte - Nye arbeidere. F.eks. barn ut av skolen, hjemmeværende som søker jobb.
Størrelsen på reservearmeen, lønningene og størrelsen på fortjenesten varierer i Marx system. Ved perioder med økende forretningsaktivitet og kapitalakkumulasjon, øker lønningene og størrelsen på resvervearmeen minker. Denne lønnsøkningen fører imidlertid til lavere fortjeneste og kapitalistene bytter da ut arbeidskraften med maskiner. Dette senker lønningene og gir høyere fortjeneste.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon.