Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Fordi Det kommunistiske manifest skulle være et kort og klart handlingsprogram, egnet til å vekke arbeiderne til å «reise seg og med våpen i hånd styrte den bestående samfunnsorderen for å bedre sine vilkår», går manifestet lite inn på det økonomiske gruunnlaget for marxismen. Men eller gir det et klart uttrykk for Marx syn på:
- Historieutviklingen
- Hans forutsigelser om historiens videre gang
- Hans politiske synspunkter og revolusjonære sinnelag
Marx historieoppfatning
Historien har ifølge Marx gjennomgått tre stadier:
Han er spesielt opptatt av den siste store overgangen, da borgerskapet overtar etter føydalsamfunnets undergang, politisk markert ved den franske revolusjonen.
Føydalsamfunnet var dømt til undergang gjennom den industrielle revolusjonen, som resulterte i en enorm økning av samfunnets produksjonsevne, og gjennom oppdagelsen av Amerika og sjøveien rundt Afrika. Noe som førte til en veldig utvidelse av handelsmarkedene.
Slaveeiernes makt ble brutt og slavesamfunnet opphørte da de økonomiske forholdene førte til at føydalherrene ble den herskende klassen. På lignende måte som føydalherrene mistet sin makt til borgerklassen, vil borgerklassen måtte overlate sin makt til proletarene. Proletarene er personer som tilhører samfunnets laveste klasse. De «jordløse» som bare har en minimal inntekt å leve av. Med andre ord - arbeidsklassen.
Marx forutsigelser.
Marx mente at det bestemte mønsteret han fant i historien, gav grunnlag til å forutsi med sikkerhet hva som videre ville skje. Marx mente at arbeidsklassens revolusjon nødvendigvis måtte inntreffe. Og ikke bare det. Revolusjonen ville også bli kronet med seier. Dette fordi borgerskapet, som engang spilte en revolusjonær rolle og som var et nødvendig redskap for historiens fremskritt, har nådd det punkt hvor den økonomiske utviklingen har gjort de til en brems for videre fremskritt.
Gjennom sin seier vil arbeidsklassen oppheve «eksistensbetingelsene for alle klassemotsetninger». Når klassemotsetningene forsviner, vil også klassekampen forsvinne, mente Marx. I stede for det gamle borgelige samfunnet med sine klasser og klassemotsetninger vil vi nå få et samfunn, hvor hver enkelts frie utvikling er betingelsen for alles frie utvikling.
Historiens utvikling i følge Marx:
Marx politiske synspunkter og revolusjonære sinnelag.
Hva får Marx til å beskjeftige seg med arbeidernes kår ? Marx var oppbrakt over de uverdige forholdene som arbeiderklassen levde under på midten av 1800 - tallet - med en arbeidsdag på 14 timer og mer, barnearbeid, elendige og farlige arbeidsforhold, og elendige boliger. Han mente at arbeiderne ble utnyttet på det skammeligste.
Arbeidskraften er blitt en vare. De lønningene arbeiderne får, er akkurat nok til å holde liv i dem selv og deres familier. Mesteparten av de verdier arbeiderne skaper, går til godseierne eller kapitalistene. Det er arbeidet og bare arbeidet som er i stand til å produsere kapital. Men arbeiderne får likevel ingenting av overskuddet. Kapitalisten får alt. I det borgelige samfunn er det levende arbeid bare et middel til å øke det oppsamlede arbeid (kapitalen). I det kommunistiske samfunnet er det det oppsamlede arbeidet (kapitalen) bare et middel til å utvide, berike og fremme arbeidernes liv.
Hva kan så gjøres for å bedre forholdene ? Marx foreslår to måter å angripe og styrte det kapitalistiske systemet på. På den ene side foreslår han en rekke reformer som kan gjennomføres ved lov og kanskje uten å bruke makt. På den annen side oppfordrer han arbeiderne til å reise seg og ta makten med alle midler. Marx tror ikke at den nødvendige omstillingen kan gjennomføres bare ved hjelp av fredelige midler.
I følge Marx er det nettopp villigheten til å bruke makt som skiller kommunismen fra sosialismen.