I 1861 gjør John Stuart Mill seg i skriften Representasjonsstyre til talsmann for demokrati, og at demokrati må bygges på alminnelig stemmerett. Et slikt demokrati er etter Mills mening den ideelle styreform. Han krever ikke bare også stemmerett for kvinner, men går også inn for sosial, økonomisk og politisk likestilling mellom kvinner og menn.

Forslag om alminnelig stemmerett var den gang ikke bare radikalt. Det ble også møtt med frykt for at massene skulle ta all makt eller at det iallfall ville føre til vanstyre ved at ukyndige og politisk uerfarne arbeidere fikk ansvar for å lede landet. Mill mente at denne frykten ikke var ubegrunnet. Han koblet derfor sitt forslag sammen med en rekke andre mekanismer som skulle hindre flertallet i å treffe beslutninger som ensidig tjente flertallets interesser. Blant disse mekanismer var et system med weighted voited, dvs. at ikke alle stemmer skulle tillegges samme vekt, og «representasjonsprinsippet», som vi kjenner fra vår egen valgordning, dvs. at de politiske avgjørelsene ikke treffes direkte av folket selv, men av representanter valgt av folket.

Det som skiller Mill fra tidligere idealister som hadde menneskenes likhet og frihet som sitt mål, ligger i det lille ordet ALLE. For Mill betyr «alle» hvert eneste medlem av menneskearten uten hensyn til opprinnelse eller omstendighet . Bare med unntak av barn, åndsvake, forbrytere og mottakere av fattighjelp. Den tankegang Mill her gir uttrykk for, har gjort det naturlig i demokratiets videre utvikling å koble kravet om politisk demokrati sammen med arbeidet med å oppnå økonomisk demokrati, ettersom politisk uavhengighet synes vanskelig å oppnå uten økonomisk uavhengighet.

Et demokrati står imidlertid overfor to alvorlige farer, innrømmer Mill: For det første at de som velges som folkets representanter ikke har tilstrekkelig intelligens og politisk innsikt. For det andre at flertallet fristes til «klasselovgivning». For å unngå slik klasselovgivning/flertallstyranni, foreslår han en rekke sikringsmekanismer, bl.a. forholdstallsvalg og styre ved valgte representanter.

Det viktigste argumentet for det utvidede demokrati er etter Mills oppfatning at alle borgere dermed blir trukket inn i statens styre og stell og på den måten blir politisk interesserte, noe som etter hvert vil gi dem politisk innsikt og vurderingsevne og forståelse av det felles gode. Denne «skoleringen i offentlig ånd» vil fremme «dyktighet og intelligens» og dermed sikre fremskritt for hele folket og økonomisk vekst.