Kategorier
Søk


Avangsert søk
Søk på Internett
Nyhetsbrev:

Meld deg på vårt nyhetsbrev, så holder du deg oppdatert om hva som skjer på våre sider.

Angi din e-post adresse:


Klikk her for å melde deg av!

Article Options
Dine siste leste artikler
Populære artikler
  1. SOFT-analyse
  2. Direkte- og indirekte kostnader
  3. Hvordan bli en "Super-selger" ?
  4. Deskriptivt design
  5. Den linære kommunikasjonsmodellen
Ingen populære artikler funnet.
Populære forfattere
  1. Kjetil Sander
  2. JanHelge Maurtvedt
Ingen populære forfattere funnet.
 »  Home  »  Samfunnsøkonomi  »  Markedsøkonomiens historiske utvikling  »  Den klassiske perioden  »  Teorien om komparative fordeler
Teorien om komparative fordeler
By Kjetil Sander | Publisert  08/30/2004 | Den klassiske perioden | Rating:
Kjetil Sander
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. 

View all articles by Kjetil Sander
Teorien om komparative fordeler

En av Ricardos mest kjente teorier, er teorien om de komparative fordeler, også kalt teorien om internasjonal handel. Den går ut på at hvis en nasjon har en absolutt fordel i prioduksjonen av en vare, og en annen nasjon har en absolutt fordel i produksjonen av en annen vare, kan hver av partene dra nytte av å spesialisere seg på den varen som er rimeligst å produsere.

 

Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.

 

Eksempel.

La oss si at England og Portugal skal vurdere om det er lønnsomt å utveksle to forskjellige varer med hverandre som begge to produsere. Ingen av landene trenger derfor strengt tatt å importere noe fra hverandre.  La oss si at produktene de vurderer er VIN og TØY.

 

For at det skal være mulig å sammenligne produktene, må produktenes verdi omgjøres til en arbeidsverdi målt i timer. Dvs. hvor mye arbeid som må nedlegges i produktet. Tabellen under viser hvor mye en arbeider klarer å produsere i løpet av en arbeidsdag:

 

 

Bytteforhold:

For at det skal skje et bytte mellom to land må imidlertid prisene være gunstige for begge land. England er villig til å bytte tøy med vin med Portugal hvis hvis England får mere enn 1,5 fat vin pr. meter tøy. Motsatt er Portugal villig til å bytte vin med tøy med England hvis de får mere enn 0,125 meter tøy pr. fat vin.

 

England:

I praksis betyr dette at hvis England skal øke sin tøyproduksjon, og flytter en arbeider over fra vinproduksjonen til tøyproduksjonen vil dette medføre:

 

Tap                                                    6 fat VIN

Gevinst                                              4 meter TØY

 

Portugal:

Hvis Portugal gjør det motsatte. Nemlig, flytter en arbeider over fra tøyproduksjonen til vinproduksjonen, får de følgende taps/gevinst forhold:

 

Tap                                                    8 fat VIN

Gevinst                                              1 meter TØY

 

Sett under ett vin dette resultere i at den samlede produksjonen av disse to varene øker med:

 

Vin                                                     + 2 fat pr. dag (Gevinst Portugal 8 fat - tap England 6 fat)

Tøy                                                    + 3 meter pr. dag. (4 meter - 1 meter)

 

Utnytter England og Portugal sine komparative fordeler vil produksjonen på verdensbasis øke. Ricardo var derfor for proteksjonisme.

 

Selv om teorien er basert på store forenklinger, er den av grunnleggende betydning for internasjonal handelsteori og forklarer en god del av det internasjonale varebyttet.

 


How would you rate the quality of this article?
1 2 3 4 5
Poor Excellent

Godkjennelse:
Skriv inn sikkerhetskoden under:
imgRegenerate Image


Legg til en kommentar
Article Series
Comments
  • Comment #1 (Posted by an unknown user)
    Rating
    Hei,

    Jeg synes dette er en veldig flott artikkel. Det har vært til stor nytte for meg. Tusen takk.
     
  • Comment #2 (Posted by an unknown user)
    Rating
    Hei,

    Jeg synes dette er en veldig flott artikkel. Det har vært til stor nytte for meg. Tusen takk.
     
Submit Comment