En av Ricardos mest kjente teorier, er teorien om de komparative fordeler, også kalt teorien om internasjonal handel. Den går ut på at hvis en nasjon har en absolutt fordel i prioduksjonen av en vare, og en annen nasjon har en absolutt fordel i produksjonen av en annen vare, kan hver av partene dra nytte av å spesialisere seg på den varen som er rimeligst å produsere.
Komparative fortrinn betyr at de relative kostnadene ved produksjon er forskjellig fra land til land. Altså skaper kostnadsforskjellene muligheter for gevinst gjennom internasjonal handel.
Eksempel.
La oss si at England og Portugal skal vurdere om det er lønnsomt å utveksle to forskjellige varer med hverandre som begge to produsere. Ingen av landene trenger derfor strengt tatt å importere noe fra hverandre. La oss si at produktene de vurderer er VIN og TØY.
For at det skal være mulig å sammenligne produktene, må produktenes verdi omgjøres til en arbeidsverdi målt i timer. Dvs. hvor mye arbeid som må nedlegges i produktet. Tabellen under viser hvor mye en arbeider klarer å produsere i løpet av en arbeidsdag:

Bytteforhold:


For at det skal skje et bytte mellom to land må imidlertid prisene være gunstige for begge land. England er villig til å bytte tøy med vin med Portugal hvis hvis England får mere enn 1,5 fat vin pr. meter tøy. Motsatt er Portugal villig til å bytte vin med tøy med England hvis de får mere enn 0,125 meter tøy pr. fat vin.
England:
I praksis betyr dette at hvis England skal øke sin tøyproduksjon, og flytter en arbeider over fra vinproduksjonen til tøyproduksjonen vil dette medføre:
Tap 6 fat VIN
Gevinst 4 meter TØY
Portugal:
Hvis Portugal gjør det motsatte. Nemlig, flytter en arbeider over fra tøyproduksjonen til vinproduksjonen, får de følgende taps/gevinst forhold:
Tap 8 fat VIN
Gevinst 1 meter TØY
Sett under ett vin dette resultere i at den samlede produksjonen av disse to varene øker med:
Vin + 2 fat pr. dag (Gevinst Portugal 8 fat - tap England 6 fat)
Tøy + 3 meter pr. dag. (4 meter - 1 meter)
Utnytter England og Portugal sine komparative fordeler vil produksjonen på verdensbasis øke. Ricardo var derfor for proteksjonisme.
Selv om teorien er basert på store forenklinger, er den av grunnleggende betydning for internasjonal handelsteori og forklarer en god del av det internasjonale varebyttet.