Adam Smiths produksjonsverditeori fant Ricardo som utilfredstillende på flere områder. De fleste verditeorier gjør et forsøk på å forklare kreftene som bestemmer de relative prisene på et bestemt tidspunkt. I følge Ricardo var hovedproblemet med en verditeori å forklare de økonomiske kreftene som forårsaket endringer i de relative prisene over tid.
Ricardo mente at et produkts verdi er avhengig av mengden av arbeid som er nødvendig for å produsere det, ikke av lønningene betalt for arbeidet. I motsetning til Smith, som så liten sammenheng mellom nytteverdi og bytteverdi, holder Ricardo på at nytteverdien er essensiell for eksistensen av bytteverdien, skjønt ikke dens mål. I moderne terminologi kan vi si at før en vare vil ha en positiv pris på markedet, må det eksistere etterspørsel etter varen, men etterspørselen er ikke målet for prisen.
Hva bestemmer prisen på en vare ?
Prisen på en vare blir bestemt av deres sjeldenhet og mengden av arbeid som behøves for å produsere dem. Noen varer har en pris av deres sjeldenhet alene. Dette er varer som ikke uten videre lar seg reprodusere f.eks. sjeldne bilder, bøker, mynter o.l.
Ricardo utelukker imidlertid de sjeldne varer i sin arbeidsverditeori, fordi de utgjør en liten del av de varene som blir solgt på markedet.
Industrien
Ricardo antar at beholdningskurven for varer produsert av fabrikkssekjonen av økonomien er fullstendig elastisk (horisjontal). Han konkluderer dermed at kostnadene vil være konstante.
Jordbruket.
For jordbruket vil kostnadene øke i takt med beholdningsøkning. Skal jordbruket øke sin produksjon må de ta i bruk mindre fruktbar jord. Dette vil resultere i at produksjonskostnadene økte. Dette fordi det er dyrere å fremstille 1 kg. korn på et lite fruktbart jorde, enn på et fruktbart jorde. Det ville på lang sikt føre til økte kornpriser. I tillegg ville lønningene nødvendigvis også bli høyere for at arbeiderne skal opprettholde levestandarden sin. Noe som igjen ville føre til at også profittraten ville bli mindre. Når det gjaldt prisen kapitalistene måtte betale i jordleie ville den være avhenig av to faktorer. En fast- og en variabel faktor. En variable faktoren var befolkningen. Jo større økningen i befolkningen ble, jo større ble etterspørselen etter korn. Korn var på den tiden største utgiften på enhver husholdningsbudsjett. Den faste faktoren var «mengden tilgjengelig jord». Ricardo mente at mengden av tilgjengelig jord nærmest var fastsatt. En økning i etterspørselen ville derfor resultere i høyere grunnrente uten at det ble en økning i levert mengde. Godseiernes grunnrente er derfor prisbestem, og ikke prisbestemmende i Ricardos system. Den høye kornprisen var ikke bestemt av høy jordleie. Den høye jordleien skyldes den høye prisen på korn.
Hvordan vil arbeidsverdien bestemme prisen ?
Som tidligere nevnt er «arbeid nedlagt» i produkte den viktigste enkeltfaktoren som bestemmer de relative prisene på lang sikt.
For å finne den langsiktige prisen må vi derfor finne ut hvor mye arbeid som er nedlagt i produktet, regnet i klokketimer. Det betyr at alle «input», dvs. produksjonsfaktorene kapital, råvarer og direkte arbeid, må gjøres om til en arbeidsverdi som kan måles i antall timer, før det er mulig å finne «output», dvs. produktets arbeidsverdi, som igjen danner grunnlaget for de langsiktige prisene.
Eksempel.
La oss si at en bedrift har en produksjonskapasitet på 20 enheter pr. dag. Får å kunne produsere denne varen trenger de en maskin som har en levetid på 1 år. Maskinens pris tilsvarer 36.000 arbeidstimer. Fordeler vi disse arbeidstimene på 360 arbeidsdager i året, som er maskinens levetid, finner vi at maskinen må avskrives med 100 timer pr. dag. M.a.o. maskinen blir forbrukt med 100 arbeidstimer pr. dag den er i bruk. I tillegg trenger bedriften en rekke råvarer for å kunne produsere disse 20 enhetene. Regnet om i arbeidstimer, tilsvarer råvarene som trengs for å produsere 20 enheter 50 arbeidstimer. Dessuten vil bedriften måtte nedlegge direkte arbeid for å produsere disse 20 enhetene. La oss si at det direkte arbeide utgjør 50 arbeidstimer. Vi kan da sette opp følgende modell:
Ricardo mente i motsetning til Adam Smith, at nytteverdien var nødvendig for eksistensen av bytteverdi. Ricardos arbeidsverditeori var kun utviklet reproduksjonsbare produkter under markedsforhold av fullkommen konkurranse.
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon.