Hva bestemmer «lønnen» til de tre samfunnsklassene ?
Arbeiderne
Arbeiderne fikk timeslønn. Timeslønnen ble bestemt av lønnsraten. Lønnraten var «eksistens minimum» (W). «Eksistens minimum» vil si den lønnen som er nødvendig for at arbeidstakerne skal få kjøpt det de trenger til livets opphold.
LØNN = «Eksistens minimum» * antall arbeidstimer
Kapitalistene
Kapitalistenes inntekter er den profitt de får av sine investeringer. Ricardo hevdet imidlertid at profittraten ville være lik i alle bransjer siden kapitalistenes overordnede mål er profittmaksimering. Gav jordbruket en profittrate på 20%, mens profittraten i industrien var på 30%, ville resultatet bli at kapitalistene flyttet kapitalen sin til industrien. Noe som vil resultere i at profittraten i industrien vil synke. Ricardo mente at konkurransen mellom kapitalistene ville sørge for at profittraten ville bli lik i alle bransjer, og lik innenfor alle bedrifter i samme bransje.
Profittraten i jordbruket beregnes slik:
Salgsinntekt (Pris * solgt mengde)
- Såkorn
- Lønn
- Grunnrente (Jordleie)
= Profitt
Godseierne
Godseiernes inntekter er grunnrenten (jordleien) de får av kapitalistene.
Siden de jordstykkene godseierne leier ut vil ha ulik kvalitet, vil avkastningen på det dårligste jordstykke bestemme hvilken grunnrente de får. Dette fordi kapitalistene forventer å få den samme profittraten på alle sine investeringer.
Eksempel:
La oss si at en kapitalist har valget mellom tre jordstykker.
Jordstykke A gir en avkastning på 10 tonn korn
Jordstykke B gir en avkastning på 9 tonn korn
Jordstykke C gir en avkastning på 8 tonn korn
Siden kapitalistene forventer å få den samme profittraten, vil grunnrenten (GR) på de tre jordstykkende bli:
Som det går frem av illustrasjonen over vil kapitalistenes nettoprodukt (Totalprodukt - lønn - såkorn =nettoprodukt) bli den samme uansett hvilket jordstykke de velger å leie. De forventer å få en avkastning på 8 tonn korn uavhengig av hva grunnrenten måtte være. Godseiernes grunnrenten vil derfor bli bestemt av kvaliteten på jorden. Jo høyere kvaliteten jorden har, jo større vil også godseiernes grunnrente bli. Eieren av jordstykke A vil derfor få en grunnrente som er dobbelt så stor som eieren av jordstykke B. Dette kalles differensialraten.
Hvordan grunnrenten synker i takt med jordens kvalitet kan også illustreres slik:
Hvordan Ricardo mente inntektsfordelingsdynamikken i samfunnet fungerer kan illustreres slik:
Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon.