Thomas R. Malthus (1766-1834)
Malthus og Ricardo sine teorier ble utviklet i England, i en tid preget av pessimisme. Pessimismen bygde på følgende forhold:
1. Klassekonflikt mellom kapitaleierne og arbeidsklassen. En konflikt som ikke ble noe mindre
etter at England i 1799 vedtok loven «Combinasjon act» -forbud mot organisering.
2. Konflikt mellom kapitaleierne og godseierne (Borgerskapet og adelen). Det var
denne konflikten den tids økonomer spesielt var opptatt av. Konflikten gikk ut på hvem som
skulle ha kontroll over staten. Første runde av denne konflikten vant godseierne/adelen, ved
at England i 1815 vedtok å innføre kornlovene. Kornlovene satte en høy importtoll på korn,
for å verne om godseiernes økonomiske interesser. Kornlovene førte til at lønningene steg
og at kapitaleiernes profitt ble redusert. Kapitaleierne (borgerskapet) var naturlig nok imot
disse kornlovene. De mente at kornlovene måtte oppheves hvis den engelske økonomien
skulle fortsette å vokse. Kapitaleierne vant andre runde i denne konflikten i 1846, da
kornlovene ble opphevet.
3. Befolkningsøkningen var større enn økningen i matvareproduksjonen. Det førte til at
England ikke lenger klarte å være selvforsynt, men måtte begynne å importere matvarer fra
kontinentet.
4. Fattigdommen økte fordi naturen skapte flere folk enn mat, samtidig som England ble
urbanisert på grunn av den industrielle revolusjonen.
Malthus sin befolkningsteori
Malthus utviklet en befolkningsteori som kan oppsummeres slik:
* Befolkningens størrelse utvikler seg som en geometrisk rekke.
Dvs. 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64 osv.
* Matproduksjonen følger en artimetisk rekke
Dvs. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 osv.
Resultat: Befolkningen øker raskere enn matproduksjonen. Man burdte derfor ikke gi noen form for fattighelp. Noe som selvfølgelig forverret krisen for de fattige.
Malthus påpekte følgende faktorer som kunne regulere befolkningsraten:
1. Positive hindring: sult, pest, krig osv.
2. Negative/preventive hindring: seksuell avholdenhet og senere giftemål.
Malthus utviklet også lønnsfonddoktrinen som gikk ut på at hvis den virkelige arbeidslønnen øker, øker også befolkningen, noe som vil bringe lønnsraten ned på det tidligere nivå.