* Sparing av kapital er avgjørende for landets velferd, men han mente at det bare var

   kapetalistene som var i stand til å spare penger. Arbeidsklassen tjente for lite, og godseierne

   brukte alt til luksusforbruk.

* Arbeidernes produktivitet er avhenging av arbeidsfordeling og spesialisering.

   Samlebåndprinsippet var etter hans mening det som gav størst effektivitet, og han var den 

   første som påpekte «stordriftsfordelene». Dvs. at jo større markedet er, og jo større

   bedriften er jo mer rasjonellt kan man drive.

* Arbeidskraft som produserer produkter som kan omsettes er produktiv arbeidskraft.

   Arbeidskraft som produserer tjenester er uproduktiv arbeidskraft. Den uproduktive

   arbeidskraften gjelder det å minimere, det eneste som fremmer vekst er produktiv arbeidskraft

   mente Smith.

* Produksjonen i et land kan kun øke ved å øke andelen av produktiv arbeidskraft. Dette kan

   gjøres ved å omskolere uproduktiv arbeidskraft eller sette arbeidsledige i produktivt

   arbeid.

* Velferd skapes gjennom oppspart kapital, produktiv arbeidskraft, arbeidsdeling og  

   spesialisering.

* Jo mer som går til kapitalvarer isteden for forbruksvarer, desto større blir den økonomiske

   veksten.

* Han kom ikke med noen god inntektsfordelingsteori, men konkluderte med at

  lønn =  eksistensminimum.

* Siden arbeiderne stilte vesentlig svakere en arbeidsgiverne ved en eventuell streik, foreslo

   han at det ble innført et slags lønnsfond (streike kasse) for å sikre utbetalinger av lønninger i

   tider med streik.