Født i Skottland i 1723, og tok sin utdannelse ved Oxford og University of Glasgow, hvor han også var foreleser. Smiths bidrag til den økonomiske tenkningen er omfattende, og mer enn noen annen av hans tids økonomer så han de sentrale kreftene som påvirker markedsøkonomien og hvordan de konkurrerende markeder fungerer. Hans økonomiske tenkning var imidlertid farget av hans interesse av moralfilosofi, og er ikke uten svakheter. Smith forvirret både seg selv og generasjoner av økonomer ved å mislykkes i å finne gode teorier for relative priser, det generelle prisnivået og endringer i velferden. Når det gjelder hans verditeori var han tydelig forvirret, men klarte likevel å formulere et grunnlag som bl.a. David Ricardo bygget videre på.

Smith så at markedet ofte mislyktes i å frembringe de ideelle sosiale forhold, men hevdet samtidig at statlig innblanding fikk større negative følger enn om markedskreftene fikk fritt spillerom. De frie markedskreftene uten statlig innblanding ville ifølge Smith føre til naturlige priser og en optimal fordeling av ressursene slik at forbrukerne får de produktene de etterspør til den lavest mulig pris, og man oppnår maksimal økonomisk vekst.

Men til tross for hans aktive forsvar av de frie markedskreftene, innrømte han at statlig innblanding ville være nødvendig på visse områder. F.eks. skoler, bygging av vei og importvern.

Smith mente at siden kapitalistene hadde profittmaksimering som sitt overordnede mål ville fri konkurranse mellom dem ville føre til stabile priser og -overskudd. Skulle fortjenesten bevege seg over det normale i en næring eller handelsområde vil nye investorer oppsøke markedet og den økte konkurransen ville sørge for at prisene og fortjenesten ble presset nedover til et stabilt nivå (Teorien om den «usynelige hånd»).