Den fysiokratiske skole ble en kortvarig bevegelse. Deres ideer ble utviklet utelukkende i Frankrike, og deres intellektuelle leder, Francois Quesnay, utviklet ideer som hans medfysiokrater aksepterte uten spørsmål.
Deres teorier ble utviklet for å kunne formulere en korrekt økonomisk politikk. Selv om deres teorier var mangelfull i logisk overensstemmelse og i detalj, var deres bygningsteoretiske modeller en nødvendighet for senere økonomiske studier og analyser.
Fysiokratene utviklet markedsøkonomiens mest grunnleggende filosofi - «laisser faire», som betyr «la det skure». I det ligger det at man skal la markedet selv bestemme den økonomiske utviklingen, hvilke priser man skal ta, hvilke områder man skal satse på osv. osv. Man trenger imidlertid et regelsystem som sørger for at kontrakter og avtaler blir holdt. Dette er statens oppgave, og staten har derfor fått monopol på «makt».
Fysiokratene fokuserte på fysisk produktivitet istedefor verdiproduktivitet. De var med andre ord ikke opptatt av hvordan verdier ble skapt, men i hvordan samfunnets fysiske produksjon skulle øke. Siden fysiokratene ikke forutsa utviklingen av industrien, betraktet de jordbruket som kilden til netto-produktet, og konkluderte dermed med at en Laisses faire politikk ville føre økonomisk vekst, gjennom en effektivisering av jordbruket.
Fysiokratene utviklet ikke pristeorier, men konkluderte med at fri konkur-ranse ville føre til de beste prisene. De hadde tro på de frie markedskreftene og uregulerte markeder. Deres bidrag til microteorien var imidlertid ikke på langt nær så betydningsfulle som deres bidrag til makroteori.