Helt til slutten av den føydalske perioden hadde den økonomiske tenkningen i hovedsak vært basert på den greske tenkningen. Skolastikernes økonomiske tenkning oppsto på slutten av den føydalske perioden, og tidfestes til perioden 1200 - 1500. De økonomiske synspunktene skolastikerne kom med var skrevet av munker, og den viktigste skolastikeren var St. Thomas Aquinas (1225 - 1274). Hans teorier bygde i stor grad på Aristotles tanker.

Skolastikerne var opptatt av hvordan man skulle forene kirkens lære med de voksene markedsaktivitetene i samfunnet. Deres viktigste bidrag til den økonomiske tenkningen var:

1. Privat eiendom er ikke imot naturlig lov. I motsetning til kirken som ikke aksepterte privat eiendom, mente skolastikerne at privat eiendom var naturlig.

2. Rettferdige og moralske priser. De prøvde ikke å analysere prisdannelsen, men fokuserte på det etiske aspektet ved prisene. Skolastikerne mente at prisene måtte være rettferdig og moralske. Man måtte ikke ta en urimelig høy pris for en vare, eller utnytte en annens avhengighet av en vare. Skolastikerne mente at når et bytte fant sted, ville den økonomiske vinningen som den ene parten oppnådde, nødvendigvis være et tilsvarende stort tap for den andre. Rettferdig pris var i følge skolastikerne den alminnelige markedsprisen for en vare.

3. Åger. Hvor mye kan man ta i renter på et lån ? Renten må være rettferdig og moralsk riktig, i likhet med prisene.