Ansvarlig redaktør og daglig leder for OnNet AS. Utdannet Diplom økonom og -markedsfører fra NMH/BI, med mellomfag i markedskommunikasjon. Det andre sentrale uttrykket i definsjonen av en økonomi, er begrepet tilfredstille menneskelige behov. Økonomiens mål å tilfredstille menneskets behov. Dette er ikke imidlertid ikke alltid like lett å få til, siden mennesket har så mange mål.
Den vanligste definisjonen av menneskeligebehov er i økonomisk litteratur:
Et "behov" er noe vi mangler og som er nødvendig for vårt velvære. F.eks. mat.
Menneskelige behov kan også defineres som:
«Forhold og elementer i omgivelsene som gjør folk i stand til å overleve og utvikle seg».
Et behov kan også defineres som:
« En genetrisk tilbøyelighet til å foretrekke visse erfaringer framfor andre».
Hvilke generelle behov alle mennesker har, har psykologen A.H.Maslow (1954) utviklet en teori om. Den er nå allment annerkjent som Maslows behovshiarki.
Maslows behovshiarki tar utgangspunkt i at mennesker har mange forskjellige behov, hvor ernkelte er mer grunnleggende enn andre. Behovshiarki består av fem trinn, som er arrangert i et hieraki fra «lavere» til «høyere» behov.
Maslows delte menneskelige behov opp i følgende kategorier:
1. FYSIOLOGISKE BEHOV:
Menneskets grunnleggende behov er de fysiologiske behovene. Dette er behov som er nødvendige for vår eksistens, og er først og fremst behovet for mat, vann, luft, varme, hvile/søvn, fysisk velvære/sunnhet og sex.
2. TRYGGHETS BEHOV
I tillegg har alle mennesker behov for sikkerhet, trygghet og beskyttelse både i nåtid og i fremtid. Disse behovene kaller vi med en felles betegnelse for trygghetsbehov.
3. SOSIALE BEHOV
Likeså har alle behov for å ha kontakt med andre, venner, å gi og motta kjærlighet, føle samhørighet o.l. Disse behovene kalles sosiale behov.
4. STATUS BEHOV
5. BEHOV FOR SELVREALISERING:
Mennesktets behov for selvrealisering betyr at man ønsker utnyttelse av det talent man mener å ha.
Teorien til Mazlow går ut på at et lavere behov må være tilfredsstilt før man vil begynne å tilfredstille høyere behov. Dvs. at fundamentale behov som mat og varme må være dekket, før man løser mer sofistikerte behov.
I virkeligheten vil folk prøve å dekke flere behov samtidig, men får sjelden dekket alle. For å et mer nyansiere behovsbildet kan behovene ses på i ulike tidsperspektiv.
Behovene bør deles opp i følgende tidsfaktorer:
* Fortid
* Nåtid
* Fremtid
Deretter kan behovene deles opp nye i to dimensjoner:
1. "Ikke materielle verdier/
behov"
2. "Materielle verdier/behov"