Ethvert språk forsøker å beskrive “verden” eller “noe” i verden. Språket gjør det mulig å overføre informasjon mellom to parter, og brukes for å angi begreper eller forbindelsen mellom begrepene. Språket vi bruker i modelleringen kaller vi for indeksspråk (i-språk), og har som oppgave er å beskrive, klassifisere og gruppere data/informasjon.

I - språket kjennetegnes av et begrenset vokabular, hvor enkeltordene er underlagt strenge formregler. Hvis en i en modell skal fylle inn opplysninger om fylke, kan man velge mellom de 19 ordene (Oslo, Akershus, Østfold osv.) i i-språket som dekker Norges fylker.

Ofte er det et “slektskap” mellom begrepene. Hvis en omsider begynner å forstå at trær er noe som står stille, noe som har en rot og som er relativt harde å ta i, kan disse kunnskapene “arves” til bjørketrær og grantrær, fordi grantrær er en form for tre. Hvis en senere i livet får høre at det finns et tre som heter bambus, kan en uten å sett denne typen tre, likevel få en ide om hva det er snakk om.

Ofte vil det også finnes et generisk forhold mellom begrepene i språket. Om det foreligger et generisk forhold mellom to begreper, kan avgjøres med “noen alle” testen:

·      Noen trær er grantrær  - alle grantrær er trær

·      Noen biler er personbiler - alle personbiler er biler

Begrepene som utgjør i-språket er av forskjellig “typer” som vi kaller kategorier. Begreper som er generisk beslektet må tilhøre samme kategori. Eksempler på kategorier er:

·      Ting                      - Trær, studenter, bilder, hus, båter

·      Aktiviteter                     - Løping, lesing, bowling

·      Egenskaper        - Slitestyrke, hurtighet, vaskbarhet

Når man skal bygge opp en ER - modell er det viktig at man identifiserer alle såkalte partitive forhold mellom begrepene som benyttes. Dvs. om noe er del av noe annet:

·      Oppland fylke er en del av Norge

·      Norge er en del av Europa

·      Stemplet er en del av motoren

·      Harddisken er en del av datamaskinen