Sosiologen Daniel Bell har vist at vi det siste århundre har beveget oss fra et preindustrielt samfunn, hvor arbeidet besto i å utvinne natur-ressurser, gjennom industrisamfunnet hvor livet primært var en “kamp mot den bearbeidede naturen” og hvor verden ble teknologisert og rasjonalisert, til dagens post-industrielle samfunn. Dagens post-industrielle samfunn kalles populært bare for “informasjonssamfunnet”, noe som skyldes at rå muskelkraft eller energi ikke lenger er det avgjørende. Det avgjørende er i dag informasjonen vi er i besittelse av, og hvordan vi behandler informasjonen. Dette har medført store endringer både med hensyn til jobbinnhold og kompetansekrav.

Siden det ennå ikke er utviklet noen teorier om informasjonssamfunnet, er det ikke lett å gi begrepet noe entydig innhold. Hvilken virkning overgangen fra det industrielle til det post-industrielle samfunnet har hatt på vår hverdag vil derfor bli preget valg av subjektive analyse-kriterier. Når man skal beskrive informasjonssamfunnet kan man f.eks. velge å legge til grunn en eller flere av følgende vurderingskriterier:

·      TEKNISK:            IT - Hvilken betydning har innføringen av den nye informasjonsteknologien (datamaskiner, telefax, modem, nettverk, mobiltelefoner, databaser o.l.) hatt på samfunnet (kontorer, fabrikker, statsforvaltningen, hjemmet o.l.) ?

·      SOSIALT:            Livskvalitet - Har livskvaliteten vår blitt bedre etter at vi alle har fått satellitt tv, PCèr og mobiltelefoner ? Gir IT - teknologien oss en bedre behovstilfredsstillelse ? Hvordan takler vi den nye informasjonsflommen vi blir utsatt for ? Informasjonsmengden vi mottar daglig har blitt mangedoblet i løpet av kort tid.

·      ØKONOMISK: Nøkkelressurs - Informasjonen har blitt avgjørende for å kunne treffe beslutninger som gir økonomisk gevinst. Prisen på informasjon har dessuten blitt lavere, og det har blitt enklere å skaffe seg informasjon fra alle verdensdeler. I løpet av sekunder kan vi skaffe oss informasjon fra Japan eller USA.

·      POLITISK: Demokratisering - Har innføringen av den nye IT - teknologien resultert i økt demokratisering i samfunnet ? Ja vil mange hevde - under henvisning til at informasjonen har blitt åpnere. Det er blitt enklere å skaffe seg informasjon, vi har fått flere informasjonskiler, informasjonen kan skaffes rasere og det er ikke noen få som lenger kontrollerer nøkkelinformasjonen.

·      Makt - Kunnskap gir makt har fått sin renessanse. Aldri har uttrykket vært mer gyldig enn i dag. Informasjon i bearbeidet form (kunnskap) er i dag den viktigste ressursen i stadig flere organisasjoner.

·      kultur: IT - teknologien har påvirket og forandret våre kulturelle verdier. F.eks. bruker vi stadig mer tid på å se på tv, mindre tid på friluftsliv, teater o.l. Om utviklingen har gått i positiv eller negativ retning er de fleste uenige i. Det kommer an på hvilket perspektiv man legger til grunn.

·      JURIDISK: Overgangen til informasjonssamfunnet har medført at vi har fått nye rettsområder. Vi har fått det som i dag kalles informasjonsrett, hvor opphavsrettigheter, åndsverk o.l. står sentralt. Dessuten har vi fått lov om personvern. En lov som regulerer hvilken informasjon vi kan skaffe oss om enkeltindivider og hvordan vi kan benytte denne informasjonen.

En litt mer fruktbar fremgangsmåte som kan benyttes for å analysere informasjons-samfunnet er å dele det opp i fire ulike deler, og si at informasjonssamfunnet er en funksjon av innholdet av disse fire dimensjonene.