Fagblader er ethvert blad eller publikasjon som tar sikte på å dekke et avgrenset gruppe mennesker innenfor en bransje, og som kommer ut regelmessig.

Siden fagpressen tar sikte på å dekke spesielle målgrupper eller interesseområder, regnes fagpressen som en av de mest selektive reklamekanalene. Ingen andre kanaler, med unntak av direkte reklame, gir bedre dekningsegenskaper i demografisk definerte eller livsstils definerte målgrupper enn fagpressen.  

Ettersom fagpressen tar sikte på å ivareta spesielle interesseområder er variasjonsbredden naturlig nok stor. Både m.h.t. antall og innhold. Svenn gir i sin rapport “Fagpressen i vår midte” en tradisjonell fremstilling av variasjonsbredden ved å segmentere mediene etter deres innhold i seks undergrupper:

·      Bransje-/næringsblader - Blader som tar sikte på å dekke en spesiell bransje eller næring (F.eks. fiskerinæringen)

·      Yrkesblader - Blader som tar sikte på å dekke en spesiell yrkesgruppe (F.eks. leger eller yrkessjåfører)

·      Interesseblader - Blader som tar sikte på å dekke spesielle interesseområder i samfunnet (F.eks. miljøvernspørsmål)

·      Ideelle/humanitære blader - Blader som tar sikte på å spre/ivareta ideelle eller humanitære interesseområder (F.eks. Røde Kors, Lions Club)

·      Kunnskapsblader - Blader som tar sikte på å dekke et fagområde (F.eks. markedsføring eller logistikk)

·      Idretts/hobbyblader - Blader som tar sikte på å dekke spesielle idretter eller hobbyer (F.eks. fotball eller modellfly).

Siden leserne er bransjefolk og/eller «eksperter», er fagpressen et medium som egner seg for kompliserte budskap. Ikke i noe annet medium forventer leseren å finne mer detaljert «fagstoff» enn i fagblader.

Fagtidsskriftene har også lang levetid. Ofte sirkulerer de i bedriften. Det gjør at de er relativt økonomiske selv om kostnadene kan virke høye.

Bestillingstiden er relativ lang og fleksibiliteten liten vedrørende avbestilling.

Fagtidsskrifter er ofte et egnet medium for image oppbyggende kampanjer.