Begrepet «fakta» er et upresist ord. Opprinnelig kommer begrepet fra det latinske ordet «faktum» som betyr handling, egentlig gjort, virkelig tilfelle, faktisk forhold og realitet. Med fakta mener man vanligvis stoff som skildrer kjensgjerninger. F.eks. nyhetsrapporter, reportasjer, sportssendinger, aktualitets- og opplysningsstoff. 

Den største gruppen faktastoff er utvilsomt nyhetene. Det finnes ingen uangripelig definisjon av nyhetsbegrepet. Vi har alle vår egen oppfatning av hva en nyhet er. En definisjon av hva nyhetsbegrepet er denne: 

“Bearbeidet (bit av) virkelighet(en)”.

Definisjonen over indikerer at nyhetene vi får presentert gjennom massemediene ikke er et objektivt og representativt bilde av virkeligheten, men en bearbeidet bit. En rekke medieforskere har kommet frem til at media i stadig større grad legger vekt på punktbelysning enn strukturbelysning. Det vil si at media i stadig større grad legger vekt på:

·      Det spesifikke, kortsiktige, individuelle og målbare

·      Det personorienterte og private

·      Det emosjonelle og dramatiske

I stedet for de strukturelle aspektene rundt hendelsen. Det vil si:

·      De samfunnsmessige konsekvensene

·      Det dybdeanalytiske. Det som ligger bak hendelsen. Forhistorien.

·      Det langsiktige og det som ligger over det individuelle plan.

I dette ligger det at media plukker ut en bit av hendelsen som de dramatiserer, istedenfor å se hendelsen i et større perspektiv. Hvorfor dette skjer finnes det mange forklaringer på. De viktigste årsakene ligger i at nyheten skal selge. Den må være sensasjonell, aktuell, dramatisk, lett å forstå og den må passe til mottakernes mentale forventningsskjema. Dvs. at det må være lett å identifisere seg med hendelsen.

De «beste» nyhetene er de som har et snev at katastrofe eller sensasjonspreg over seg. Sensasjoner og katastrofer som appellerer til følelsene; vekker glede eller sorg, avsky eller medfølelse, påvirker og interesserer oss i langt større grad enn hendelser som mangler disse elementene, Dette fordi slike emosjonelle nyheter er uvanlig og uventede meldinger, samtidig som de ofte har en uviss utgang. Atomulykken ved kjernekraftverket i Tsjerobyl i 1986 er et godt eksempel på en slik nyhet. Den vær både uventet, uvanlig og hadde en ukjent utgang. Vi viste ikke med sikkerhet følgene av hendelsen. Det samme kan sies om "golf krigen" og "Irak krigen".

Hendelsen må helst ha et eller flere offer for at den skal bli oppfattet som en nyhet. Ting som føles «nært», «kjent» og «aktuelt» har med andre ord størst nyhetsverdi. Hendelsene hvor mottakerne får inntrykk av å få være med på å oppleve hendelsen, føle og leve med offrene, har størst nyhetsverdi. Noe som også er grunnen til at massemedia i stadig større grad prøver å personifisere enhver hendelse.

En annen definisjon av nyhetsbegrepet er denne, som egentlig ikke er noen definisjon men en betraktningsmåte av nyhetsbegrepet:

“Det er ikke hendelsen som “skaper” nyheten”.

Det er mer nyheten som skaper hendelsen.”

Påstanden over antyder at hendelsen vi får presentert som ”nyheter” ikke nødvendigvis trenger å være den ekte eller virkelige hendelsen, men kan like godt være en konstruert hendelse som skal lage nyheten. Dette betyr ikke nødvendigvis “nyheten (historien)” er uriktig. I Bosnia - konflikten har det f.eks. blitt avslørt at flere av bildene og filklippene som er sendt ut av de store nyhetsbyråene (som kontrollerer omlag 90% av de internasjonale nyhetene) er konstruerte scener. Magre og skadede mennesker er blitt hentet ut fra sykehus og plassert bak piggtråder for at det skal se ut som de lider i en konsentrasjonsleir i filklippet som blir presentert i de vestlige mediene. Det kan godt hende at det finnes slike konsentrasjonsleire i Bosnia, men de vi har fått presentert i nyhetsmediene har ikke vært reelle. Hvorfor skjer så dette ? Svaret er åpenbart. For at en hendelse skal nå fram i den enorme informasjonsflommen som alle blir utsatt for daglig, må hendelsen være dramatisk og passe til vårt forventningsbilde. Gjør den ikke det vil den ikke fange vår interesse og engasjere oss.

Det er imidlertid ikke bare massemediene som har behov for å konstruere hendelsene for å fange publikums oppmerksomhet og interesse. Nyhetsprodusentene, dvs. de som “selger” nyheten til massemediene, må på samme måte fange massemedienes interesse for at de skal fatte interesse for saken og bringe den videre til sitt publikum. For å fange massemedienes interesse vil nyhetsprodusentene velge å legge hendelsene til rette for media. Det vil si vinkle og konstruere slik at nyheten/hendelsen passer inn i mediet begrepsapparat.