Massemedia blir av flere grunner kalt "den fjerde statsmakt". Noe som henger sammen med:

• Massemedia setter "dagsorden".
Publikum får kun høre om de nyhetene som massemedia ønsker å fortelle om. Massemedia fungerer derfor som "portvoktere", siden det er de som bestemmer innholdet i mediumet. De sakene som ikke blir tatt opp av massemediene vil ingen høre om, og det vil derfor heller ikke bli noen debatt omkring saken.
• Massemedia bestemmer vinklingen
. Foruten å bestemme hva som skal tas opp, bestemmer de også måten informasjonen skal presenteres. Massemedia kan derfor i stor grad påvirke hvordan publikum skal reagere på budskapet. Er journalisten imot saken, kan man være temmelig sikker på at saken vil bli fremsatt på en måte som vil resultere i at majoriteten av mediets brukere også vil stille seg negativt til saken.
• Massemedia er et viktig kontrollorgan
. Massemedia har også en viktig funksjon som kontrollfunksjon av de tre øvrige statsmaktene. Under forutsetning av at man har en uavhengig presse, vil pressen kritisk overvåke makthaverne, og formidle deres maktmisbruk til velgerne, slik at de ved neste valg eller ved opprør kan få stoppet makthavernes maktmisbruk. Bare vissheten om at det finnes en kritisk og overvåken presse, gjør at myndighetene og næringslivet vokter sine beslutninger og maktbruk.

Siden massemediene setter dagsorden og bestemmer hvordan budskapet skal vinkles, har massemedia stor makt. Får man massemediene med seg er det mulig å snu opionen i landet, få politiske motstandere til å forandre mening, få regjeringen til å bevilge penger eller stortinget til å lage nye lover. Dette fordi folk flest ønsker å identifisere seg med majoriteten, i frykt for å bli isolert. Ved at media massivt tar standpunkt i en viss retning, vil folk tro at det står en bred opion bak dette standpunktet, og folk vil derfor ha en tendens til å følge det de tror er majoriteten ("bandwagon - effekten"). Massemedia har derfor stor påvirkningskraft på både politikere, myndighetene, næringslivet og publikum generelt.

I likhet med de andre "statsmaktene" har massemedia en viktig funksjon i vårt demokrati. Mediene skal gi publikum korrekt informasjon, og de skal gi publikum en så bred fremstilling som mulig, slik at alle relevante synspunkter kommer frem. Disse synspunktene blir bl.a. støttet av den norske presseutredningen fra 1992 (NOU 1992:14) som lister opp tre oppgaver som pressen og massemedia har i forhold til folket:

• Informasjon
• Forus (Dvs. arena for debatt og ulike synspunkter)
• Granskning (Media skal kritisk granske andre samfunnsinstitusjoner)

En svensk presseutredning legg til en fjerde oppgave:

• Gruppekommunikasjon (kommunikasjon mellom f.eks. organisasjoner og andre grupper i samfunnet) (Hadenius/Weibull 1993:31).

Av overstående oppramsing går det frem at massemediene skal formidle publikum korrekt og objektiv informasjon, noe som sjelden skjer av følgende to grunner.

Det er umulig å gi noe entydig og objektivt svar på:

• Hva som skal presenteres
• Hvordan det skal presenteres

Selv om det hadde vært mulig å gi entydige og objektive svar på disse spørsmålene, ville det allikevel vært vanskelig å sørge for at massemedia alltid foretok en "riktig", "balansert" og objektiv fremstilling av "nyhetene". Årsaken til dette er flere. I likhet med alle andre organisasjoner i samfunnet, er massemediene organisasjoner som blir styrt og påvirket av såvel som interne som eksterne interessegrupper. De interessegruppene som har størst makt og som best klarer å fremføre sin søk, vil vinne dette spillet og avgjøre hva som skal tas opp og hvordan dette skal vinkles.