De fleste er enige i at måten samfunnet er organisert på, i stor grad påvirker hvordan mediene er organisert. Til tross dette faktum er det en klar tendens i medieforskningen å legge vekt på hvordan media påvirker hele samfunnet. Det er utviklet tre hovedsyn på hvordan media påvirker hele samfunnet.

1. Man kan mene at media virker konserverende, ved at de styrker de dominerende ideologiene, formene og verdiene i samfunnet.
2. Man kan mene at media virker pluraliserisk. Dvs. at de inneholder varierte budskap hvor de fleste grupper får frem sine syn, og der det varierer fra sak til sak om media bidrar til å fremme stabilitet eller endring.
3. Man kan mede at media virker kritisk. Dvs. at de er kanaler for krefter som vil endre grunnleggende trekk i samfunnet.

Sett fra et demokratisk synsvinkel kan vi si at massemedias oppgave er å beskytte demokratiet ved å dekke tre samfunnsbehov:

1. Mediene skal sikre at alle som har synspunkter å komme med, skal slippe til med synspunktene. Dette kalles ytringsfrihet.
<LIMEDIENE li budskapet)< i (pluralisme tilgjengelig er informasjon variert at sikre skal>
2. Mediene skal sikre at alle folkegrupper får en sjanse til å holde seg informerte (menneskelig rett til informasjon)

En skjev fordeling av tilgangen til sendersiden, ensidige buskaper og skjeve forhold på mottakersiden fører med andre ord til en svekkelse av demokratiet.