Pluralistene ser på samfunnet som en samling av konkurrerende grupper og interesser. Dette perspektivet bygger i stor grad på konsensusteori, og tar utgangspunkt i at massemedia stort sett er uavhengige aktører. Mediene kan handle relativt fritt i forhold til samfunnseliten, og som institusjon er mediene uavhengig av staten, politiske partier og andre pressgrupper. Media og publikum inngår i et fritt forhold, hvor begge partene er gjensidig avhengig av hverandre, og hvor kontakten skjer på et frivillig og likeverdig grunnlag. Massemedia blir her sett på som bidragsytere eller formidlere av alle synspunktene i samfunnet, slik at publikum på selvstendig grunnlag skal få en anledning til å gjøre seg opp en mening om hva de vil tro på. Innenfor det pluralistiske perspektivet står begrepet "frihet" og "mangfold" sentralt. Jo flere medier samfunnet får, desto større vil mangfoldet bli, og desto flere synspunkter og vinklinger vil komme frem i massemedia. Noe som igjen gir publikum større "frihet" til å velge hva de skal "tro på". Et sentralt moment i den liberalistiske ideologien som det pluralistiske perspektivet tar utgangspunkt i, er troen på at en fri presse er den beste måten å få fram sannheten på. Dersom mange konkurrerer, vil de som presenterer sannheten overleve. De avisene som vi ikke stoler på vil miste publikum og gå under.

Tankegangen bak den liberalistiske ideologien er denne: Hvis alle grupper og enkeltpersoner har rett til å opprette og drive mediebedrifter, vil også publikum få nytte av dette. Alle har dessuten rett til å ha en mening og til å gi uttrykk for denne. Den økonomiske liberalismen oppstod samtidig med starten på den industrielle revolusjonen i siste del av 1700 - tallet, og var en opposisjon fra middelklassen mot det sterkt regulerte samfunnet og de begrensningene som fantes innen internasjonal handel på slutten av føydalsamfunnet.

Innenfor det marxistiske perspektivet blir massemedia sett på som maktapparatets støttespillere, og videreformidlere av de herskende klassenes meninger. Dette skyldes at det marxistiske perspektivet har en annen "verdensoppfatning" enn pluralistene. Det marxistiske perspektivet som også kalles konfliktteori, tar utgangspunkt i at samfunnet består av ulike sosiale klasser som dominerer alle deler og sektorene i samfunnet. De som heller til dette perspektivet hevder at kapitalen og myndighetene styrer massemedia.

Det marxistiske perspektivet har i stor grad ligget bak den autoritære medie-ideologien som kom samtidig med introduksjonen av massemediene. Den autorative medieideologien krever at alt som kan være en fare for den etablerte politiske elite, er forbudt. Pressen skal være et lydig redskap for makthaverne.