Alt som er egnet til å spre et budskap til andre er et medium. Et medium kan derfor være en telefon, avis, ukeblad, tv, radio, brev, telefax, pc, eller lignende. Definisjonen slår også fast at mediaene ikke har noen nytte i seg selv. De er kun virkemidler som vi bruker for å få i stand en kommunikasjonsprosess.

Selv om det i faglitteraturen ofte settes likhetstegn mellom "medium" og "kanal", er dette en unyansert fremstilling av begrepene. Kanaler betrakter vi vanligvis som:

En kanal er med andre ord "overføringsmidelet". Eksempler på kanaler er: telefon, lyd- og lysbølger, papir o.l. Begrepet medium inkluderer alt dette, men også den sosiale organiseringen som skal til for at produksjon av budskap og overføring kan skje.

Hva er et massemedium?

En vanlig definisjon av massemedium er denne:

De to viktigste komponentene i definisjonen er; "store grupper mottar budskapet" og "man bruker teknologi i informasjonsoverføringen".

Det finnes mange måter å dele mediene inn i. Innenfor markedsføringen er det vanlige å dele massemediene opp i trykte medier, etermedier og digitale medier:

Trykte medier:

1. Dagspresse
2. Ukepresse
3. Fagpresse
4. Tidsskrifter
5. Direkte reklame
6. Bøker og plakater
7. Utendørs/trafikk reklame

Eter medier:

1. Radio
2. TV

Digitale medier:

- E-mail
- Internett
- Tekst - TV
- SMS/MMS

En annen måte å dele massemediene inn på, er å sortere dem etter teknologi. F.eks. kan vi skille mellom grafiske og elektroniske medier. 

Vi kan også dele inn media inn etter hvilken form budskapet får; tekst, lyd, stillbilder og levende bilder, eller etter budskapets levetid. Aviser, radio og tv har den korteste levetiden, mens bøker, plakater, film, kassetter, video, ukepresse, fagpresse o.l. har vesentlig lengre levetid.