I Stortinsmeldingen om e-handel som regjeringen har lagt frem heter det:

”Samlet sett kan elektronisk handel og forretningsdrift gi samfunnsøkonomiske gevinster som følge av betydelige kostnadsbesparelser både innenfor og mellom bedrifter, selv om transaksjonskostnader ikke forsvinner helt. Besparelser oppstår gjennom endringer i bedriftenes kostnadsstruktur, endringer i markedsforhold og endringer i prisstrategier".

Det ser ut til å være tre hovedårsaker til at elektronisk handel ikke tas i bruk:

• Bedriftene har ikke utviklet strategier som gjør deres satsing på elektronisk handel til et prioritert forretningsområde.
  
  
• De tekniske løsninger som i dag benyttes er ikke gode nok for å konkurrere med den tradisjonelle handelen på fullverdig vis.
  
  
• Man har ikke sett den nødvendige tillit til elektronisk handel, bl.a. er det usikkerhet knyttet til betalingsløsninger og usikkerhet vedrørende personvern og forbrukervern.

Effektene av utviklingen kan bli dramatiske for mange aktører. Elektronisk handel kan gi økt konkurranse og medføre sentralisering. Fordi elektronisk handel går over nettet, kan andre kriterier enn geografi komme til å definere de sentrale aktørene og stedene. Men geografi er ikke uten betydning, og vi ser allerede en konsentrasjon av aktiviteter og virksomheter i land, regioner og byer.

Det må arbeides for at flest mulig som ønsker det, skal kunne ta i bruk elektronisk handel. Terskelen for å være tilbyder og bruker bør bli så lav som mulig og mulighetene tilgjengelig over hele landet. For å unngå nye skillelinjer sosialt og geografisk er det nødvendig å følge utviklingen og der markedet svikter, vurdere evt. tiltak.

De negative samfunnsmessige virkningene av elektronisk handel må fanges opp og møtes. Foreløpige studier fra bl.a. OECD indikerer at det er effekter som kan gi strukturendringer i bransjer og næringer, sentralisering og på kort sikt sysselsettingsmessige konsekvenser. Effektene på lengre sikt er mindre dramatiske, og vil heller tvert om bidra til vekst, nyskapning og nye arbeidsplasser. Regjeringen mener derfor det er behov for en offensiv og helhetlig politikk”.

Elektronisk handel og distriktene
Elektronisk handel kan motvirke sentralisering og skape nye muligheter for virksomheter i utkantene. Banker, butikker, forsikringsselskap og offentlig forvaltning tilbyr bl.a. tjenester over nettet, og avstandsulempene i forbindelse med kjøp og salg vil reduseres for en rekke varetyper. Fordi elektronisk handel går over nettet, kan andre kriterier enn geografi komme til å avgjøre hvilke aktører og lokaliseringer som blir sentrale. Geografisk lokalisering er imidlertid ikke uten betydning, og vi ser foreløpig en relativt sterk konsentrasjon av aktiviteter og virksomheter i sentrale strøk. Kompetanse hos brukerne, infrastruktur og varetilgang er viktige faktorer. Hensynet til rasjonell drift og lagerhold kan føre til at mange av aktørene innenfor elektronisk handel etablerer seg i sentrale strøk. 

Elektronisk handel og samhandling med offentlig sektor
Offentlige innkjøp beløp seg i 1997 til totalt ca. 206 mrd. kroner. Dette tilsvarer 19 pst. av BNP.

Elektronisk handel ved offentlige anskaffelser kan gi gevinster i form av bl.a. forenklet anbuds- og innkjøpsarbeid, billigere og mer effektive ordre-, mottaks- og fakturarutiner, kortere leveringstider, mindre kapitalbinding på lager. I tillegg til effektivisering av selve innkjøpsprosessen kan elektronisk handel bidra til innsparing ved at flere leverandører kan tilby sine tjenester, og markedet for offentlige innkjøp dermed utvides. Innføring av elektronisk handel i offentlig sektor vil kunne bidra til å øke bedriftenes bevissthet om de muligheter som ligger i elektronisk handel.