Under har vi samlet en del trender vi tror kommer til å gjøre seg gjeldende på Internett de kommende årene.

1. Eksplosiv vekst i nye markeder
Selv om antall datamaskiner vil fortsette å vokse, vil veksten på Internett ikke lenger bli drevet fremover av nye PC oppkoblede nettbrukere. I tiden fremover vil andre nye store markeder drive veksten på Internett fremover. Når Internett-tilkoblede mobiltelefoner blir førstevalget i mange bransjer, vil dette gi Internett nærmere 1 milliard nye nettbrukere. Dette hevder i hvert fall flere eksperter.

Et annet stort marked er underholdning over Internett. Så snart vi har fått implementert en ny Internettprotokoll som støtter routing, adressering og automatisk konfigurasjon i stor skala, er sannsynligheten for at ethvert TV apparat blir en Internettklient. 

Et annet stort marked finner vi innenfor kontroll av ulike elektroniske enheter, f.eks. lys og varme, leketøy og motorer. Her er det bare fantasien setter grenser for størrelsen på dette markedet. Problemet i dette markedet er i dag at man trenger enklere, billigere og mer pålitelige løsninger enn det som er tilgjengelig i dag. 

2. Mer effektiv teknologi
Dagens Internett bærer preg av å være et eksperiment med betaversjoner av muligheter og forretningsmodeller som er basert på en teknologi som er utviklet for å sende dokumenter mellom universiteter. Fremtidens Internett kommer til å bli mer effektiv, kapasiteten vil øke og forretningsmodellene vil fortsette å utvikle seg til det ugjenkjennelige.

Dagens internett er fortsatt et førstegenerasjons Internett med en protokoll (IP) som ikke håndterer verken behovet for domenenavn (nettadresser), prioritering av informasjon, sikkerhet eller betaling basert på innhold, for å nevne noen av svakhetene.

En sammenslutning av 170 universiteter pluss et par dusin kommersielle aktører har allerede i noen år samarbeidet og investert penger i utviklingen av Internet2. Et rammeverk for neste generasjons Internett, beregnet for bl.a. forretningskritiske applikasjoner, kritiske transaksjoner, videokonferanser og telemedisin.

3. Flere internettadresser
Faktum er at Internett med dagens protokoll ikke har plass til alle de nye adressene fremtidens brukere vil kreve. Dagens adressefelt har en begrenset størrelse og dersom vi sammenligner med telefonen så er det grenser for hvor mange mennesker som kan ha telefon dersom vi bare har 8 siffer tilgjengelig.

Dette skaper ikke bare problemer for alle som ønsker egen internettadresse. Det skaper også problemer for alt som er planlagt å bli tilkoblet nettet: - Datamaskiner, biler, leketøy, klær, webkameraer, håndholdte datamaskiner, mobiltelefoner osv. Ting som mange av oss i dag oppfatter som unødvendige, men som vi i fremtiden kommer til å anse som helt nødvendige ting i vår hverdag. 

Dagens internetprotokoll (IPversjon4) har vært i bruk i omtrent 20 år uten særlig endring. Denne protokollen har plass til omtrent 4 milliarder adresser (32 i andre potens), hvilket jo var nok i 1981 men på langt nær er nok i 2002.

Heldigvis så man tidlig dette og allerede for 10 år siden ble neste generasjons protokoll, Ipversjon6, utviklet med plass til 4 milliarder ganger 4 milliarder ganger 4 milliarder ganger dette tallet (128 i andre potens). Det blir :

340,282,366,920,938,463,463,374,607,431,768,211,456 unike IP-adresser. Som gir oss omlag 665,570,793,348,866,943,898,599 adresser per kvadratmeter av jordens overflate.  Dette burde være nok (for en stund) og vil sannsynligvis føre til at alt som kan tenkes koblet til Internett vil bli produsert med (eller få tildelt) en Internett adresse.

4. Nye adresseringstyper
I IPv6 får vi tre adresseringstyper. Disse er ”unicast”, ”anycast” og ”multicast”. Unicast adresser identifiserer en enkelt adresse. Anycast adresserer et sett med adresser slik at en informasjonspakke blir sendt til ett av medlemmene i adressesettet. Multicast adresser identifiserer en gruppe adresser slik at en informasjonspakke blir levert til alle adressene i gruppen. Med Anycast(ing) er det mulig å kontrollere veivalgene gjennom nettet fra avsender til mottager. Med andre ord å forhåndsbestemme alternative rutere ('veikryss') dersom en ruter er ute av drift.  

5. Bedre tjenestekvalitet og differensierte priser
IPv6 inneholder også muligheten til å gi prioritet til informasjonspakker. Med denne funksjonen blir det da mulig å gi en videostrøm høyere prioritet enn epost eller annen trafikk. På denne måten kan kvaliteten på en videostrøm garanteres selv om trafikken på Internett er svært høy. 

Prioritet gir også mulighet til å differensiere på pris. Dersom jeg betaler for førsteprioritet ville jeg unngått problemene som tidvis ble under BigBrother sine morgensendinger. Tidspunktet for fellesdusjen førte her til at alle nettkikkerne strømmer til webkameraene samtidig og med dertil store problemer for nettets nyttetrafikk. Dagens internett har ikke mulighet til å skille ut BigBrother trafikken og legge den bakerst i køen.

Denne prioritets- og prisingsmekanismen vil bli ønsket velkommen av mange innholdsleverandører og kan være et viktig skritt på veien mot betalingstjenester og lønnsomme forretningsmodeller.

Muligheten til effektiv kringkasting av informasjon til flere mottagere og muligheten for å garantere at informasjonen kommer frem med garantert kvalitet gjør internet2 til en ideell testarena for bredbåndsapplikasjoner som videokonferanser, telemedisin og lignende krevende løsninger.

Et forskningsteam ved Stanford University bruker Internet2 til å utvikle ulike langdistanseapplikasjoner: et robothelikopter som kan fjernstyres med talekommandoer, et system for å overføre tredimensjonale bilder av hjerneaktivitet til bruk i telemedisin, en rekke videokonferansekurs som involverer studenter på flere kontinenter samtidig og ulike applikasjoner for fjernkirurgi.

6. Bedre sikkerhet
Dagens Internett har en rekke sikkerhetsproblemer og nåværende protokoll mangler en effektiv og god løsning for databeskyttelse og autentisering. (Hva er du, hvem er du, hvor kommer du fra og hvor skal du). IPv6 løser disse problemene og vil gi oss et Internett med langt høyere sikkerhet.

7. Implementering
Internet2 vil gradvis erstatte dagens Internett. Protokollen IPv6 er laget slik at den blir en utvidelse av nåværende protokoll og at begge kan eksistere samtidig. Den nye protokollen er allerede i bruk i en rekke universitetsmiljøer men en total implementering på verdensbasis er en kjempejobb. Alle servere i alle nettverk trenger 'overhaling' og hovedtyngden av arbeidet hviler blant annet på infrastrukturleverandører som Cisco, teleoperatorer som Telenor og all verdens IT-sjefer.

8. Digitale biblioteker
Forsøk med bruk av dagens Internett har vist at det kan være en effektiv infrastruktur for digitale bibliotekssystemer. Forsøkene inkluderer blant annet det ARPA/NASA/NSF-sponsede ”Digital Library Program” og en lang rekke operative bibliotekssystemer som gir tilgang til online kataloger, indekserte databaser, journaler og dokumenter.

Men mulighetene som ligger i internet2 vil flytte digitale biblioteker inn i en ny dimensjon. Dagens i hovedsak tekstbaserte innhold kan erstattes og suppleres med høykvalitetsbilder, audio og video. På samme måte som innholdet i dagens biblioteker i hovedsak er teksbasert er også dagens grensesnitt tekstbasert. Selv dagens webgrensesnitt er tekstbasert selv om det er krydret med bilder her og der. Morgendagens grensesnitt vil kanskje bli mye mer grafisk orientert. Forskning ved eksempelvis XEROX PARC viser at visuell representasjon av store tekstmengder kan gi langt mer effektive og intuitive grensesnitt mot store datamengder.

Kanskje løsningen til utnyttelse og kommersiell bruk av NRKs rikholdige bibliotek ligger i Internet2?

9. Nye streaming muligheter
Mulighetene for sikret og prioritert multicasting i Internet2 vil kunne få store konsekvenser for hvordan vi distribuerer informasjon og administrerer distribuerte databaser. Web baserte systemer som Pointcast.com gir signaler om hva som kan være mulig. Med Internet2 er det mulig å foreta streaming av alle typer informasjon; databaseoppdateringer, annonsering, måledata fra sensorer til grupper av mottagere etc. Istedenfor som i dag hvor mottagerne periodisk må spørre etter de siste oppdateringer.

10. Utstrakt bruk av sensorer
En annen implikasjon av Internet2 er at det vil være mulig å koble store mengder sensorer direkte på Internett. Over tid kan det til og med hende at det vil bli flere sensorer enn datamaskiner på nettet. Nettbasert måling av strømforbruk er ett eksempel. Bevegelsesfølsomme sensorer for overvåking av inngangsdøren din er et annet. Denne utviklingen vil garantert føre med seg en rekke nye applikasjoner og anvendelsesområder som vi i dag ikke har fantasi nok til å tenke oss.

11. E-læring
Elæring er ennå bare i sin spede barndom. Innhold og form bærer preg av de begrensede muligheter dagens Internett gir oss og at mulighetene som kommer ennå er så fjerne i vårt tenkesett at de ennå ikke har påvirket hvordan vi kan endre hele læringsopplevelsen. Musikkundervisning kan illustrere noen av disse mulighetene. Microsoft overførte for en tid siden A-Ha sin konsert på Valle Hovin med en kvalitet vi tidligere ikke hadde opplevd. Dette er imidlertid ikke mulig å gjøre for hvermansen på (spesielt ikke dersom flere skal gjøre det samtidig). A-Ha konserten er også bare et eksempel på streaming og ikke en toveis kommunikasjon. Med Internet2 vil musikere fra andre deler av verden kunne delta en klasseromsundervisning og spille konserter sammen med studentene.